Hvordan har barnehager i "Være sammen" implementert SIP-modellen?

Abstract

Sammendrag

Temaet i denne masteroppgaven er implementering som kort fortalt handler om å omsette teori til praksis (Fullan, 2007). Det er en vital prosess i et endringsarbeid og samtidig krevende fordi nye teorier skal innlemmes i handling (Fixsen et al, 2005; Greenberg et al, 2005). Det skal altså skje en endring. ”Være sammen” er et kompetanseløft for barnehager med et eksplisitt fokus på implementeringsprosessen. Det har blitt evaluert ved UiA og vist positive resultater ( Omdal, 2013). Formålet med studien er å se på implementeringsprosessen og implementeringskompetansen i barnehager som jobber med kompetanseløftet, ved å ta utgangspunkt i kjernekomponenten SIP-modell (Jf. Crick & Dodge, 1994; Dodge, 2006) som er en sentral del av ”Være sammen”. Problemstillingen for studien ble med bakgrunn i dette: Hvordan har barnehager i ”Være sammen” implementert SIP-modellen? Teoridelen består av tre hovedtema: ”Være sammen”, SIP-modellen og implementering. Disse har tilhørende underkategorier, men implementering presenteres mer omfattende i tråd med problemstillingens formål. Implementering er sammensatt og består av flere deler som sammen holder prosessen i gang (for eksempel kjernekomponenter, implementeringsdriver, ledelse og kollektive prosesser) (Ertesvåg & Roland, 2013). Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode der data er hentet inn via en intervjuguide formet med utgangspunkt i Kvale & Brinkmans (2014) syv-trinnssystem. Intervjuobjektene var fem styrere i forskjellige ”Være sammen”-barnehager som hadde deltatt i prosjektet i 3 år. Analyseprosessen er forsøkt synliggjort gjennom fremgangsmåter og etiske overveielser for å styrke oppgavens validitet og reliabilitet i tråd med den kvalitative tilnærmingen til Silverman (2001). Det er også gjennomført informantdialog som vil si at informantene har lest drøftingsdelen og bekreftet innholdet i den. Det forsterker validiteten i oppgaven ( jf. Kvale, 2005). Empirien viser at styrerne gjennom prosjektet har utviklet stor grad av implementeringskompetanse. De har hatt fokus på felles forståelse gjennom trening og veiledning i både formelle og uformelle settinger. I løpet av 3 år har de jobbet godt og fått til mye, men opplever seg ikke ferdig med implementeringen av SIP-modellen. Det var implementeringsutfordringer blant annet knyttet til kompetanseforskjeller og utskiftninger i personalet. Styrerne opplever at implementering er krevende og tar tid. Fullan (2007) anbefaler en 3 – 5 års tidsramme. De deltar alle i faglig nettverk knyttet til ”Være sammen” som har hatt positiv innvirkning på deres totale arbeidssituasjon. Samlet viser empirien at god implementeringskompetanse hos ledere i barnehagen er avgjørende for implementeringsprosessen og implementeringskvaliteten (jf. Domitrovich et al, 2008). Nettverksarbeidet er også forbilledlig for andre i samme situasjon da det har påvirket arbeidet deres mot å høyne kvaliteten på implementeringsprosessen.

Nøkkelord: Barnehage, implementering, Være sammen, SIP-modell, faglig nettverk og ledelse.