«Tydelig, enkel og stram» – en kvalitativ undersøkelse av en gruppe elevers holdinger til og erfaringer med 2012-rettskrivinga

Abstract

Sammendrag I denne kvalitative studien har jeg undersøkt noen videregående elevers holdninger til og erfaringer med den nye rettskrivinga i nynorsk. Studien tar utgangspunkt i at det i 2012 kom en ny rettskrivingsnormal for nynorsk, noe som medførte endringer i blant annet valgfrie former. Tidligere studier viser at elever ofte ikke kjenner til hvilke former de faktisk bruker eller at de ikke kjenner til valgfriheten som generelt finnes i nynorsk. Formålet med denne studien har vært å bygge videre på disse funnene, og belyse problemet med utgangspunkt i 2012-rettskrivinga. Problemstillingen har vært delt der disse fire forskningsspørsmålene har dannet utgangspunktet for analysen av datamaterialet: 1. Hvilke holdninger har elevene til nynorsk?, 2. Hvilke grunner har elevene for valg av former?, 3. Hvordan oppfatter elevene 2012-rettskrivinga? og 4. Hvilke formvalg og feil gjør elevene i tekstene, og hvordan kan disse ses i sammenheng med det informantene sier i intervjuene? Deltakerne har vært fem elever i sitt avgangsår på en videregående skole i Rogaland. Datainnsamlingen har jeg foretatt gjennom halvstrukturert intervju med informantene, i tillegg til at jeg har analysert en elevtekst (skoleoppgave) fra hver informant. Funnene fra intervjuene og elevtekstene har blitt analysert hver for seg, og i sammenheng, for å undersøke formvalg og feilmønstre og hvordan dette stemmer med det elevene selv oppgir. Et av hovedfunnene er at kun tre av de fem informantene har fått med seg at det kom en ny rettskriving i nynorsk i 2012, noe som kan tyde på at implementering av nye normer tar tid. Ifølge informantene har det vært lite fokus på dette i den nynorskundervisninga de har opplevd. Elevene har i utgangspunktet en positiv holdning til nynorsk, men oppfatter målformen som et skoleemne, og ikke noe de bruker til vanlig. Når det gjelder hvilke grunner de gir for valg av former, sier de fleste at de velger former ut fra talemålet eller ut fra et ønske om å skrive konservativ nynorsk. Det at de likevel ikke kjenner spesielt godt til valgfrie former, viser at elevene i praksis har en svært begrenset valgfrihet. Det viser seg dessuten at tilfeldigheter også spiller en rolle i informantenes valg av former. Det at elevene vil skrive konservativt og skille mellom nynorsk og bokmål, kan være en medvirkende årsak til noen feil av typen «overnynorsk». Dessuten forteller noen av informantene at de hører for seg en «indre stemme» når de skriver nynorsk, noe som kan medvirke til dialektfeil.

Abstract In this qualitative study, I have investigated some upper secondary students’ attitudes towards and experiences with Norwegian Nynorsk. The point of departure of the study is the new 2012 official orthography for Nynorsk, which removed the hierarchy structure of optional spelling varieties, among other changes. Previous studies have shown that students often are unaware of the optional spelling varieties they use, or that they are unaware of the freedom of choice that exist in Norwegian Nynorsk. The aim of this study has been to elaborate upon these findings in the context of the 2012 official orthography. Four research questions have guided the analysis of the data: 1. Which attitudes do the students have towards Norwegian Nynorsk? 2. What are the students’ reasons for choices of optional spelling varieties? 3. How do the students perceive the 2012 official orthography? and 4. What spelling variety choices and mistakes do the students make in their texts, and what connections can be found between these and what they say in the interviews? The participants have been five students in their last year at an upper secondary school in Rogaland, Norway. I have conducted the data collection through semi-structured interviews with the informants. In addition, a text (school assignment) from each student has been analyzed. The findings from the interviews and from the texts have been analyzed both separately and together, in order to investigate choices of spelling varieties and mistake patterns, and how this relates to what the students report themselves. A main finding is that only three of the five informants are aware that a new official orthography of Norwegian Nynorsk was presented in 2012, which suggests that implementation of the new orthography takes some time. According to the informants, there has been little focus on this in their experiences with Norwegian Nynorsk education. The students appear to have a positive attitude towards Nynorsk. However, they regard it as a school subject and not as belonging to their everyday life. When asked about their reasons for their spelling choices, most of the informants say that they choose varieties belonging to their dialect, or that they want to write a conservative Nynorsk. The fact that most of them are mostly unaware of the optional spelling varieties shows that the students in practice has a limited freedom of choice. It is also apparent that coincidence is a significant factor in the students’ choices. The finding that the students wish to write conservatively and separate Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål may be a contributing factor to some «over-Nynorsk» mistakes. An additional finding is that some of the informants report that they imagine an «inner voice» to guide their writing, which may contribute to some dialect mistakes.