Kunnskapsløftets læreverk: Realiseringen av Kunnskapsløftets intensjoner i fire norskfaglige læreverk

Abstract

Denne avhandlingen tar sikte på å belyse hvordan noen av Kunnskapsløftets intensjoner blir behandlet i nyere læreverk i norsk for videregående, studiespesialiserende retning. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan gjenspeiles Kunnskapsløftets intensjoner i norskfaglige læreverk utgitt etter revisjonen i 2013? For å avgrense oppgaven, har jeg valgt å fokusere på to av de mest fremtredende intensjonene i den nye læreplanen i norsk, nemlig internasjonalisering av norskfaget, og styrking av sakprosaens status. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan forlagene har prioriterert tekster i forhold til opphav og sjanger.

Materialet som ligger til grunn for datainnsamlingen er de fire læreverkene Grip teksten (Aschehoug), Intertekst (Fagbokforlaget), Moment (Cappelen Damm) og Panorama (Gyldendal). For å svare på problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i læreverkene, og foretatt en kvantitativ innholdsanalyse av disse. Dette resulterte i første omgang i en samlet oversikt over tekstutvalget i tekstsamlingene til de ulike læreverkene (se vedlegg nr. 3). Herfra utarbeidet jeg tabeller og sektorprogram for hvert av læreverkene, som viser den prosentvise fordelingen mellom de ulike teksttypene.

Undersøkelsen har vist at det er dels store forskjeller mellom læreverkene. Det gjelder både for fordelingen mellom teksttypene, men også i antall tekster totalt. Til tross for at antall sakprosatekster ser ut til å ha økt, er det i samtlige læreverk fremdeles en kvantitativ overvekt av skjønnlitterære tekster (16,8-31,5 %). I tillegg er størstedelen av disse av typen litterær sakprosa. I forhold til internasjonalisering, viser undersøkelsen at kun en liten del av tekstene er av internasjonalt opphav (5-11,8 %), og enda færre av ikke-vestlig opprinnelse (0-1,3 %). Det konkluderes også med at det flerkulturelle norske fellesskapet ikke gjenspeiles i tekstutvalget.

Det har vist seg å være vanskelig å si noe konkret om hvor mye som er nok, og om læreverkene dermed ”tilfredsstiller” på de punktene jeg har undersøkt. Dagens læreplan er formulert på en måte som gir rom for ulike tolkninger, og det uttrykkes aldri eksplisitt hvordan de ulike teksttypene skal vektlegges. Selv om alle læreverkene er utformet etter den samme formelle læreplanen, gjenspeiler forlagenes prioriteringer fire ulike oppfattede læreplaner.