dc.contributor.author | Toadalen, Steffen | |
dc.date.accessioned | 2016-08-29T09:24:02Z | |
dc.date.available | 2016-08-29T09:24:02Z | |
dc.date.issued | 2016-06-13 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2402377 | |
dc.description | Master's thesis in Sports and physical education | nb_NO |
dc.description.abstract | Tidligere undersøkelser viser at de fleste elevene trives i kroppsøvingsfaget. Likevel oppgir flere undersøkelser at en del ikke trives, og flertallet ser ut til å være jenter. Funn tyder på at aktivitetsnivået og trivselen reduseres fra barneskolen til ungdomsskolen. For å skape en livslang bevegelseslyst hos disse jentene er det avgjørende at de trives og er motiverte for fysisk aktivitet.
Undersøkelsen ønsket å gi innsikt i jenters opplevelser i kroppsøving. Ved å få innsikt i dette kan man trolig fremme kroppsøvingsglede blant en større andel jenter. Problemstillingen var: Hva ligger til grunn for jenters mistrivsel og trivsel i kroppsøvingsfaget? For å belyse problemstillingen har undersøkelsen tatt utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien, og litteratur innen kroppsøvingsundervisning og overgang fra barneskole til ungdomsskole blitt benyttet.
Åtte jenter på 15 og 16 år (10.trinn) fra ungdomsskoler i Rogaland ble rekruttert ved strategisk utvalg, hvor fire av jentene trivdes godt, mens de fire andre jentene mistrivdes i kroppsøvingsfaget. I metodedelen ble det anvendt delvis strukturert forskningsintervju for å hente informasjon hos alle informantene. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i de tre psykologiske behovene i selvbestemmelsesteorien, samt psykologisk læringsklima og overgang fra barneskole til ungdomsskole.
Resultatene i undersøkelsen viste at kompetanse- og tilhørighetsbehovet har størst betydning for jenters trivsel, trygghet, deltagelse og motivasjon. Det kan synes å være en sammenheng mellom opplevd kompetanse og tilhørighet hos både trivsel- og mistrivselsjentene. Autonomi var det psykologiske behovet som ser ut til å ha minst betydning for trivselen og motivasjonen til jentene. Noen av mistrivselsjentene ønsket ikke medbestemmelse i det hele tatt i frykt for negativ oppmerksomhet. Kroppsøvingslærerens betydning for trivsel, viste seg bare å samsvare med mistrivselsjentene. Likevel opplevde mistrivselsjentene minst oppfølging fra lærerens side. Andre faktorer som kunne ha en innvirkning på trivselen og motivasjonen i kroppsøvingsfaget var tidligere deltagelse med fysisk aktivitet utenfor skolen, psykologisk læringsklima, kjønnsdelt undervisning, overgang fra barneskole til ungdomsskole og karakter. Disse forholdene anses ikke å være isolerte, ettersom de virket å ha en sammenheng på hverandre. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2016; | |
dc.rights | Navngivelse 3.0 Norge | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | utdanningsvitenskap | nb_NO |
dc.subject | idrett | nb_NO |
dc.subject | kroppsøving | nb_NO |
dc.subject | mistrivsel | nb_NO |
dc.subject | trivsel | nb_NO |
dc.subject | selvbestemmelsesteori | nb_NO |
dc.subject | jenters opplevelser | nb_NO |
dc.subject | ungdomstrinn | nb_NO |
dc.title | Jenters opplevelser i kroppsøvingsfaget | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | nb_NO |