Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorToadalen, Steffen
dc.date.accessioned2016-08-29T09:24:02Z
dc.date.available2016-08-29T09:24:02Z
dc.date.issued2016-06-13
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2402377
dc.descriptionMaster's thesis in Sports and physical educationnb_NO
dc.description.abstractTidligere undersøkelser viser at de fleste elevene trives i kroppsøvingsfaget. Likevel oppgir flere undersøkelser at en del ikke trives, og flertallet ser ut til å være jenter. Funn tyder på at aktivitetsnivået og trivselen reduseres fra barneskolen til ungdomsskolen. For å skape en livslang bevegelseslyst hos disse jentene er det avgjørende at de trives og er motiverte for fysisk aktivitet. Undersøkelsen ønsket å gi innsikt i jenters opplevelser i kroppsøving. Ved å få innsikt i dette kan man trolig fremme kroppsøvingsglede blant en større andel jenter. Problemstillingen var: Hva ligger til grunn for jenters mistrivsel og trivsel i kroppsøvingsfaget? For å belyse problemstillingen har undersøkelsen tatt utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien, og litteratur innen kroppsøvingsundervisning og overgang fra barneskole til ungdomsskole blitt benyttet. Åtte jenter på 15 og 16 år (10.trinn) fra ungdomsskoler i Rogaland ble rekruttert ved strategisk utvalg, hvor fire av jentene trivdes godt, mens de fire andre jentene mistrivdes i kroppsøvingsfaget. I metodedelen ble det anvendt delvis strukturert forskningsintervju for å hente informasjon hos alle informantene. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i de tre psykologiske behovene i selvbestemmelsesteorien, samt psykologisk læringsklima og overgang fra barneskole til ungdomsskole. Resultatene i undersøkelsen viste at kompetanse- og tilhørighetsbehovet har størst betydning for jenters trivsel, trygghet, deltagelse og motivasjon. Det kan synes å være en sammenheng mellom opplevd kompetanse og tilhørighet hos både trivsel- og mistrivselsjentene. Autonomi var det psykologiske behovet som ser ut til å ha minst betydning for trivselen og motivasjonen til jentene. Noen av mistrivselsjentene ønsket ikke medbestemmelse i det hele tatt i frykt for negativ oppmerksomhet. Kroppsøvingslærerens betydning for trivsel, viste seg bare å samsvare med mistrivselsjentene. Likevel opplevde mistrivselsjentene minst oppfølging fra lærerens side. Andre faktorer som kunne ha en innvirkning på trivselen og motivasjonen i kroppsøvingsfaget var tidligere deltagelse med fysisk aktivitet utenfor skolen, psykologisk læringsklima, kjønnsdelt undervisning, overgang fra barneskole til ungdomsskole og karakter. Disse forholdene anses ikke å være isolerte, ettersom de virket å ha en sammenheng på hverandre.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IGIS/2016;
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectutdanningsvitenskapnb_NO
dc.subjectidrettnb_NO
dc.subjectkroppsøvingnb_NO
dc.subjectmistrivselnb_NO
dc.subjecttrivselnb_NO
dc.subjectselvbestemmelsesteorinb_NO
dc.subjectjenters opplevelsernb_NO
dc.subjectungdomstrinnnb_NO
dc.titleJenters opplevelser i kroppsøvingsfagetnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [994]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge