Ser du meg? De store svikene. Hvordan kan læreren i skolen best mulig møte elever som er blitt utviklingstraumatisert?

Abstract

Barn som er blitt utviklingstraumatisert- er barn hvis tillit ofte er brutt, hvor forventningene om svik er mange, relasjon til andre mennesker er utfordrende, de strever ofte med læring og fungering i skolen. Følgende problemstilling vil bli besvart i dette forskningsprosjektet: Hvordan kan læreren i skolen best mulig møte elever som er blitt utviklingstraumatisert? Forskningsoppgaven avgrenses til å bli sett ut i fra et elevperspektiv, med fokus på betydningen av lærers forståelse, relasjoner og hensiktsmessig håndtering. Studiens formål er å undersøke hvordan læreren møter disse elevene, for på den måten å bidra til økt kunnskap om fenomenet utviklingstraumer i tillegg til hva som hjelper i skolen. Dimensjonen og fokuset vedrørende elevperspektivet ser ut til å være lite berørt i forskning tidligere, viser litteratursøk. Et annet formål er å beholde og styrke den spesialpedagogiske kompetansen i den norske skolen i dag. Begrepet utviklingstraume har i de senere årene fått mer oppmerksomhet, blant annet med bakgrunn i ny kunnskap vedrørende barnehjernen, og konsekvensene tidlig vedvarende traumeeksponering har for hjernens utvikling (Siegel, 1999; Shore, 2003; Perry, 2006). Forskningsoppgaven tar også utgangspunkt i teorier som anerkjenner den gode relasjonen til læreren som enormt betydningsfullt (Pianta, 1999; Sabol & Pianta, 2012). Hvor en videre vektlegger forståelsesmodeller for handlingsrom, sentrale er Baumrind (1991) det autoritative perspektivet, Siegel (2012) med toleransevinduet og Bath (2008) i forhold til traumebevisst omsorg. Med bakgrunn i problemstillingen er det valgt å benytte seg av en kvalitativ forskningsmetode, intervjuundersøkelse er valgt med utgangspunkt i et semistrukturert intervju. Utvalget er bestående av fire unge voksne med bakgrunn fra barnevern og/eller behandlingssystemet. Funn fra dette forskningsprosjektet peker på store mangler i forhold til lærerens forståelse for deltakernes utfordringer. Den generelle opplevelsen av skolen knyttes i stor grad til utfordringer, lav grad av mestring og manglende tilrettelegging. Hvorav drop- out ser ut til å være en stor risiko. Videre finner en av funnen at relasjonen til lærer har en enorm betydning for deltakernes opplevelse av trygghet, motivasjon og mestring i skolen. Ett funn som ble rapportert gjentatte ganger av samtlige av deltakerne, «hadde lærerne bare tatt seg tid og spurt». Funn som overrasket mer er at disse elevene ønsker å lære, hvor de ytrer et ønske, interesse og behov for fag.