Når skal varselklokkene ringe? - en undersøkelse av hva som predikerer utfordringer med ordlesing og staving på første trinn.

Abstract

Utgangspunktet for studien var tidlig innsats. Det ble undersøkt det er mulig å predikere hvilke elever som står i fare for å havne under bekymringsgrensen på ordlesing og staving på «Kartleggingsprøven i lesing», med bakgrunn i bokstavkunnskap, RAN, fonologisk analyse og fonologisk syntese målt ved skolestart på 1.trinn, samt rapporterte lese- og skrivevansker i familien. Det ble undersøkt ved å sammenligne gjennomsnitt på elever over og under bekymringsgrensen på de aktuelle variablene. I tillegg ble det sett på hvilken sammenheng som var forbundet med «På sporet» sin risikoindeks, samt antall risikopoeng, og å havne under bekymringsgrensen på ordlesing og staving på «Kartleggingsprøven i lesing». Det var en kvantitativ, longitudinell studie som baserte seg på data fra Lesesenterets forskningsprosjekt «På sporet». Utvalget bestod av kontrollgruppa i «På sporet» prosjektet. Det redegjøres for datainnsamling og analyser med utgangspunkt i deskriptiv statistikk, korrelasjon- og regresjonsanalyse. Resultatene fra studien viste at lese- og skrivevansker i familien, samt forskjeller på gjennomsnittsskårer på de aktuelle variablene kunne ha en betydning for å havne under bekymringsgrensen på ordlesing og staving på «Kartleggingsprøven i lesing». Det var en statistisk signifikant sammenheng mellom å bli identifisert av «På sporet» sin risikoindeks, samt å få risikoskårer på 3-5 og å havne under bekymringsgrensen på ordlesing og staving på våren 1.trinn. Til slutt viste resultatene at bokstavkunnskap, RAN, fonologisk syntese, fonologisk analyse og lese- og skrivevansker i familien kan predikere en viss del som står i fare for å få utfordringer knyttet til skriftspråklig utvikling på 1.trinn.