Hvordan møter læreren elever med utagerende atferd, og hvordan jobber læreren for å forebygge utagerende atferd?

Abstract

Problemstilling for oppgaven er: Hvordan møter læreren elever med utagerende atferd, og hvordan jobber læreren for å forebygge utagerende atferd? Formålet med denne studien og forskningsspørsmålet er å rette søkelyset mot møte mellom lærer og elevene, og hvordan lærerne jobber for å forebygge utagerende atferd. Med oppgaven ønsker jeg å fremheve hvor viktig møte mellom lærer og elev er for å forebygge utagerende atferd. Bakgrunnen for oppgavens problemstilling er grunnet i forskning som sier at aggresjon og utagerende atferd må avlæres og omlæres i tidlig alder for størst mulig effekt (Tremblay, 2010). I teoridelen er det lagt vekt på lærerrollen før og nå, for å gi et innblikk i hvordan den har endret seg med tiden, med tanke på hva som har vært i fokus. Videre vil teoridelen rette fokus mot klasseledelsen, læringsmiljø og relasjonsbygging og se hva disse temaene har å si for møte mellom lærer og elev, og hvilken rolle det spiller i det forebygge arbeidet for utagerende atferd. Forskningsmetoden som er benyttet i oppgaven er kvalitativ forskningsintervju. Innenfor den kvalitative metoden har jeg benyttet meg av et semistrukturert intervju, som en samtale mellom forsker og informant der man har bestemt hovedtema på forhånd. Det vil si at jeg har hentet inn informasjon fra informantene for å få deres tanker og erfaringer rundt aktuelt tema gjennom spørsmål. Jeg valgte å bruke enkeltintervju for å få informasjon om hvordan informanten opplever og forstår seg selv, sine opplevelser og erfaringer. Funnene viser en usikkerhet blant informantene rundt begrepet utagerende atferd. Informantene klarte ikke helt å definere begrepet utagerende atferd ut fra anvendt teori. Alle informantene gir en beskrivelse av hva de opplever som utagerende atferd. Det kan dermed tenkes at informantene kjenner til begrepet men ikke klarer knytte teori opp mot praksis. Den teoretiske kunnskapen til informantene ser ut til å være noe høyere når det gjelder det forebyggende perspektivet. Her kommer alle informantene med konkrete eksempler, og erfaringer. Imidlertid viser resultatene at det er potensial for økende kobling mellom teori og praksis. Dersom de nyutdannede lærerne hadde klart å koble teori og kunnskap opp mot praksis vil man kunne anta at det hadde vist bedre igjen i praksis på området. Noe som ville ført til økt trygghet i møte mellom lærer-elev og i det forebyggende arbeidet.