Effekten av fem måneders intervalltrening og kostholdsveiledning

Abstract

Bakgrunn: Studien fulgte voksne overvektige og utrente personer med KMI over 25, som deltok i et intervensjonsprogram for å endre livsstil. Deltakerne ble delt inn i en kontrollgruppe og en intervensjonsgruppe. Hensikten med studien var å se hvilke effekter de to gruppene fikk av fem måneders intervalltrening, og om intervensjonsgruppen som fikk kostholdsveiledning i tillegg til trening, oppnådde større effekter enn kontrollgruppen. Metode: Totalt 52 personer søkte om å delta i intervensjonen. Til sammen fullførte 32 deltakere hele intervensjonen. Intervensjonsgruppen (N=17) hadde fire treninger i uken, hvor to av dem var fellestreninger i form av intervalltrening, og de to andre var frivillig aktivitet. Samtidig fikk intervensjonsgruppen kostholdsveiledning i form av teori og praktisk matlaging gjennom hele prosjektet. Kontrollgruppen (N=15) fulgte samme treningsopplegg som intervensjonsgruppen, men fikk ikke kostholdsveiledning. Deltakernes vekt, midjemål, hoftemål og KMI ble målt før og etter intervensjonsperioden. De løp også pre- og posttest over 3000 m. Et utvalg av deltakerne (N=15) fikk målt maksimalt oksygenopptak før og etter intervensjonen. Det samme utvalget (N=15) fikk registrert hjertefrekvensen på intervalltreningene gjennom 12 uker. Resultat: Intervensjonsgruppen hadde en gjennomsnittlig forbedring i løpstid på 3000 m på 3 min og 22 sek (13,8 %) og kontrollgruppen 2 min og 9 sek (9,42 %). Deltakerne i intervensjonsgruppen reduserte KMI med 6,47 %, vekt med 7 %, midjemål med 9,15 %, og hoftemål med 3,1 %. Kontrollgruppen reduserte KMI med 3,23 %, vekt med 3,23 %, midjemål med 6,3 %, og hoftemål med 1,6 %. Det var ingen signifikant forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppens forbedringer fra pre- til posttest. Deltakerne som målte maksimalt oksygenopptak økte gjennomsnittlig fra 31,01 ml ∙ kg -1 ∙ min -1 til 32,59 ml ∙ kg -1 ∙ min -1, tilsvarende 4,84 %. Det var sterk korrelasjon mellom maksimalt oksygenopptak og 3000 m løpstest. Konklusjon: Både intervensjonsgruppen og kontrollgruppen reduserte KMI, vekt, midjemål og hoftemål, samt forbedret løpstid på 3000 m. Videre har et utvalg deltakere økt sitt maksimale oksygenopptak etter fem måneder med trening. Studien viser at trening alene og sammen med kostholdsveiledning har en positiv effekt på KMI, vekt, midjemål, hoftemål og aerob kapasitet. Trening sammen med kostholdveileding ga noe større nedgang i KMI, midjemål og hoftemål enn trening alene, på overvektige utrente voksne.