«Det er urettferdig å vurdere elefanter og apekatter ut fra hvor gode de er til å klatre i trær». En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres vurderingspraksis ved ungdomsskoler i Stavanger.

Abstract

Resultater fra tidligere forskning viser at ulik vurderingspraksis mellom lærere er en utfordring i kroppsøvingsfaget. Lærere vektlegger mer eller mindre innsats, deltakelse og oppmøte. Kravene for målbare standarder som for eksempel tester angående fysisk form og hva en god prestasjon er, er ulikt vektlagt fra lærer til lærer. Studien ønsker å belyse læreres subjektive erfaringer når det gjelder elevvurdering i kroppsøvingsfaget. Problemstillingen er: Hvordan opplever kroppsøvingslærere vurderingspraksis i ungdomsskolen? Hensikten er ikke å arrestere lærere på hvordan de bruker læreplanen og lovverket, men hvordan de inkluderer dem i planleggingen og anvender dem i vurderingspraksisen. Fire kvinner og en mann fra ungdomsskoler i Stavanger kommune ble rekruttert ved strategisk utvalg. Alle informantene hadde arbeidet minimum fem år i skolen, med minimum 60 studiepoeng i kroppsøving. Det ble brukt semistrukturerte forskningsintervjuer. Temaene i intervjuguiden tar utgangspunkt i egne erfaringer, læreplanen, lover & retningslinjer og vurderingspraksis i kroppsøving. Resultatene i studien viste at kroppsøvingslærernes notater om eleven utgjør det viktigste grunnlaget for vurdering i faget, sammen med resultater fra utvalgte ferdighetstester. For å beskrive vurderingsprosessen i kroppsøving vektlegger hovedsakelig lærerne definering av klare og tydelige mål, subjektiv observasjon og dokumentasjon, innsats og fair play, kompetanse i form av forståelse, spontane tilbakemeldinger, formelle samtaler og ikke minst ulike tester innen utholdenhet og ferdigheter. Hvordan kompetansemålene skal vektes opp mot hverandre, og hvordan man skal ta hensyn til elevenes forutsetninger ble nevnt som utfordringer ved vurderingsarbeidet. Egenvurdering, friluftsliv og elevmedvirkning var tre punkter som skilte seg ut i intervjuene, og virket nedprioritert ved intervjuskolene. Tre punkter med stort potensiale for forbedring.