En studie av kolonitidshistorie slik den er brukt, og kommer til uttrykk på en ungdomsskole i Tanzania

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan en vanskelig historie er blitt håndtert og formidlet gjennom historiefaget i skolen. Denne vanskelige historien er historien om Tanzanias kolonitid. Tanzanias kolonitidshistorie representerer en historieepoke preget av undertrykkelse, utnyttelse og dominans fra utenlandske makter. I prosjektet har jeg studert hvordan kolonitidshistorie er representert i en undervisningskontekst, med utgangspunkt i forskning fra en ungdomsskole i Moshi, Tanzania. Det tar ofte lang tid før en historie preget av traume nøytraliseres. Det kan gå årevis før en nasjon anerkjenner en kompleksitet i det som skjedde, og før folk igjen blir betraktet som folk, ikke faste kategorier basert på nasjonalitet, religion eller etnisitet. Vi kan gjenkjenne denne mekanismen fra Norge etter andre verdenskrig. Fortellingene som ble fokusert på i det offentlige og i skolen, var historier om tapre nordmenn og onde nazister. Samarbeid og komplekse relasjoner mellom de to kategoriene falt i skyggen. Tanzania ble en uavhengig nasjon i 1961, og i denne fasen ble historie et redskap i samlingen av et folk. Det ble fokusert på lidelseshistorien som tanzanianere delte, og det ble fokusert på overgrepet som de tidligere kolonimaktene hadde påført det tanzanianske folk. Storbritannia og Europa representerte i denne konteksten Tanzanias motpol, og den felles fienden. Tanzanias første presidenten, Julius Nyerere, mente det var avgjørende at det tanzanianske folk måtte ”dekoloniseres”. Dette innebar å slutte å se britisk kultur som idealet for hvordan et sivilisert samfunn skulle se ut. Nyerere vektla verdier fra pre – koloniale samfunn, og han mente det var disse verdiene samfunnet måtte bygges på. Et annet viktig grep, var å hente frem historier fra pre – koloniale samfunn for å vise at Tanzania hadde sin egen historie, før europeerne kom til Afrika. I skolen ble pensum nasjonalisert, og elever fra hele Tanzania skulle få den samme utdannelsen. I historiefaget ble det formidlet en nasjonalt konsoliderende historie, som bygget på nasjonens felles verdier. Formidling av historie gjennom historiefaget i skolen, har mye å si for hvordan elever forstår verden i dag. Nesten seksti år etter kolonitid, er temaet enda preget av tabu. Ikke bare fra et tanzaniansk ståsted. Historien er ofte fra et europeisk perspektiv, forbundet med barbari og skam. Kolonitidshistorie slik den formidles i dag, har fremdeles en tendens til å ikke vise kompleksitet.