Frivillig i krisehåndtering: Hva påvirker om frivillige velger å arbeide for selvorganiserte grupper vs. formelle organisasjoner?

Abstract

Da den syriske flyktningekrisen for alvor traff Europa og de greske strendene sommeren 2015, oppstod det et stort engasjement og en stor mobilisering i den norske befolkningen. Flere nordmenn, sammen andre europeere, pakket rykksekkene og reiste ned til Hellas på egen hånd for å ta i mot flyktningebåtene som kom fra Tyrkia. Om de ikke kunne gi dem livreddende nødhjelp eller et sikkert oppholdssted, så ville de være et medmenneske.

Denne mobiliseringen, som stort sett ble realisert i sosiale medier, vekket min nysgjerrighet. Hvorfor velger noen å dra ut i frivillige hjelpearbeid uten en organisasjon i ryggen, men på eget ansvar og egen risiko? Dette førte til at problemstillingen for denne masteroppgaven ble: hva påvirker om frivillige velger selvorganiserte grupper vs. formelle hjelpeorganisasjoner?

Det er valgt tre perspektiver for å belyse denne problemstillingen; risikopersepsjon, sosiale medier og organisasjonsstrukturer. Disse perspektivene går igjen i de teoretiske betraktningene, i presentasjon av empiri og de diskuteres opp mot hverandre i drøftingen. Disse perspektivene er valgt for å kunne forklare hvordan frivillige vurderer og håndterer risiko, hva sosiale medier har å si for informasjonseksponering og rekruttering og til sist hva strukturer kan bety for måten frivillige ønsker å håndtere og forholde seg til risiko.

I oppgaven er det brukt kvalitativ metode. Det er utført dokumentanalyse om utviklingen av frivillige arbeid, og analyse av facebookgrupper til selvorganiserte grupper. Dette la igjen grunnlag for 11 intervju med frivillige i både den selvorganiserte gruppen Dråpen i Havet og i den formelle organisasjonen Røde Kors. Det ble også utført ett intervju med sentral koordinator for Hjelpekorpset i Røde Kors.

Funn i studien viser at det ikke er en faktor alene som påvirker hvilken organisasjonsform frivillige velger, men kombinasjoner av flere faktorer som inntreffer samtidig. De viktigste funnene viser at frivillige som velger selvorganiserte grupper kan virke til å ha liten grad av risikovurdering, men ønsker høy grad av selvstendighet, medvirkning og ansvar i risikohåndteringen. Dette kan forklare at de trekkes mot grupper med lav grad av hierarkiske strukturer. En annen viktig faktor som påvirker frivillige til å velge selvorganiserte grupper, er den høye graden av informasjonseksponering i sosiale medier. I sosiale medier skjer også rekrutteringen gjennom svake bånd, noe som betyr rekruttering gjennom et større nettverk der mindre kjente mennesker kan ha stor påvirkningskraft. Også mulighet til selvregulering av tid og fraværende krav om kompetanse er en viktig faktor for at frivillige velger selvorganiserte grupper.

Samtidig viser funnene at frivillige som velger å arbeide for de formelle organisasjonene, i større grad gjør en vurdering av risiko basert på kunnskapsinnhenting og kompetanse, og at de på bakgrunn av dette kan ha større tillit til at risiko håndteres i formelle strukturer. Rekruttering til de formelle organisasjonene skjer også i større grad i de sterke båndene, som familie og nære venner.