Beslutninger i krise

Abstract

Bakgrunn: I de senere årene har utviklingen innen krisehåndtering i utdanningsinstitusjoner tatt en ny retning. Fra å vende fokus på krisehåndtering for kjente hendelser, fokuserer nå ukjente hendelser som skoleskyting og andre alvorlige hendelser. I årets nasjonale risikobilde er skoleskyting tillagt som et senario det norske samfunn bør planlegge for. Krisehåndtering i utdanningsinstitusjoner, synes derfor å være viktigere enn noen gang tidligere.

Formål: Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke i hvilken grad beredskapsplanen kan anvendes som et verktøy for beslutninger i krise. Ettersom beredskapsplanen er skolenes viktigste verktøy for krisehåndtering, må beredskapsplanen kunne bidra til utvikling av sense-making samt å gi retning til beslutningstaking og avslutning av kriser.

Metode: For å besvare oppgavens problemstilling er det lagt til grunn mixed-methodes, metodetriangulering. Denne bygger på en kvalitativ metode i form av intervjuer og dokumentanalyse og en kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble utsendt til fire videregående skoler i Oslo, med en oppnådd svarprosent på 37%. Intervjuene er foretatt med åtte informanter fra videregående skoler i Oslo.

Konklusjon: Beredskapsplanen synes å være anvendbar under visse typer hendelser, som ikke innebærer de sentrale kjennetegnene for krise, som tidspress, usikkerhet og trussel. Når kompleksiteten i hendelsen øker, minskes beredskapsplanens egnethet. En kan derfor komme til kort når det gjelder krisehåndtering av en sort svane. Det skal også påpekes at det ikke nødvendigvis er beredskapsplanen som synes å være svak, men hvor selve beredskapssystemet som planen er en del av.