Hvordan lykkes med leseopplæringen for de tospråklige elevene i en liten kommune

Abstract

Formål og problemstilling Tema for denne oppgaven er leseopplæring på andrespråket. Norge blir mer og mer et flerspråklig samfunn. Dette vil påvirke skolen sin tradisjonelle begynnerundervisning i lesing, noe som fører til at skolen må tenke nytt når det gjelder leseopplæringen for de minste barna. Barna som starter i første klasse, er ikke lenger en homogen gruppe, der de fleste snakker og forstår norsk. Formålet med dette studiet var å få mer kunnskap og større innsikt om hvordan skolene kan arbeide med leseinnlæring for elever med flerspråklig bakgrunn, ut i fra skolens forutsetning og ressurser. Problemstilling: Hvilke forutsetninger må være på plass for at elever med norsk som andrespråk skal kunne få et best mulig utbytte av begynneropplæringen i lesing, og hvordan disse barna blir ivaretatt i en liten kommune med knappe økonomiske ressurser og med forholdsvis stor tilflytning til deler av kommunen. Metode I denne oppgaven har jeg valgt å bruke kvalitativ, fenomenologisk metode. Det jeg har prøvd å finne ut er hvordan skolene arbeider med den første leseopplæringen, hvordan de organiserer, med hovedvekt på organisering av undervisningen og på rettigheter og plikter, hvordan skole – hjem samarbeidet og samarbeidet mellom barnehage og skole fungerer. Data/kilder For å innhente data har jeg gjennomført intervjuer med rektor og lærere. Disse intervjuene ble tatt opp på bånd som ble slettet etter transkriberingen. Det er i tillegg gjort en gjennomgang av relevant litteratur og relevant forskning. Hoved kildene er blant annet regjeringens utredning (NOU) Mangfold og mestring (2010), og metaforskningen til Lervåg og Melby-Lervåg (2011). Resultater I denne oppgaven skulle jeg se på hvilke forutsetninger som må være på plass for at elever med norsk som andrespråk skal kunne få et best mulig utbytte av begynneropplæringen i lesing, og hvordan denne elevgruppa blir ivaretatt i en liten utkantkommune med to skoler med småskoletrinn. Formålet med oppgaven var ikke å komme fram til et fasitsvar, men prøve å få en bedre forståelse for arbeidet med leseinnlæring for elever som har norsk som andrespråk. Økonomiske rammer har mye å si for hvordan skolen kan arbeide, og hvilke muligheter de har for å gi elevene ekstra tiltak. Rektor på den ene skolen ønsket en mer stabil plan for hvordan ressursene blir utdelt. Morsmålsundervisning er viktig både for å støtte barnas kulturelle og språklig identitet og bidrar til å støtte andrespråks innlæring. Elevene må få oppleve at kulturen og bakgrunnen deres er viktig, og at de har en naturlig plass i det norske samfunnet. For elevene som har liten slekt i Norge, kan morsmålet være en forutsetning for å kunne holde kontakt med slekt og familie. I en liten kommune kan det være vanskeligere å innhente den samme kompetansen og ressursene som en større kommune. I denne kommunen er det vanskelig å få til morsmålundervisning for elevene. Da er det enda viktigere at man arbeider med språkutviklingen på norsk, slik at elevene får en bedre forutsetning for å lykkes videre i utdannelsen. Skolene hadde rutiner og framtidige planer for å få til et best mulig samarbeid med foreldrene. Språket er her den største utfordringen. Når det gjelder samarbeidet mellom barnehage og skole har de gode rutiner for dette, som er nedfelt både i skolenes og barnehagenes årshjul.