Elevers fortellinger om spesialundervisning i grunnskolen

Abstract

Denne oppgaven beskriver hvordan åtte elever erfarer spesialundervisning i grunnskolen. Disse erfaringene blir drøftet opp mot et inkluderende perspektiv på utdanning.

«Jo nærmere han kom skolen, desto tettere ble strømmen av barn, helt til den presset seg inn gjennom det trange fossestryket i porten, helt til den løste seg opp i det store bruset på plassen, fløt der nye sideelver ut i den. Bare på ett sted hendte akkurat det motsatte. Den store elven skilte ut av seg en arm. En liten barnebekk sildret den andre veien. Hva som hendte med dem som gikk den andre veien? Lenge var det uklart for Jonas. Men han følte at noe ikke var i orden med dem. Der var noe forvorpent og stridig i dette å gå en annen vei, plutselig ved et bestemt hjørne. De gikk ut av menneskeheten, ut av verden. De skilte seg ut. De dro ut av broderskapet, ut av samfunnet og skolen. Der stod et underlig gufs av gråhet og tomhet opp av dem som gikk den andre veien. De hevnet seg på de andre ved å dunste ut en aura av gru og ensomhet» (Bjørneboe, 1976:21) Utdraget er hentet fra «Jonas» skrevet av Jens Bjørneboe og utgitt i 1955. Boka vakte oppsikt da den ble gitt ut, og tar opp problemstillinger som fremdeles er aktuelle. Elever blir fremdeles marginalisert og ekskludert fra den ordinære undervisningen, og får hele, eller deler av, sin opplæring som spesialundervisning utenfor klassen. Hvordan erfarer elevene som «går den andre veien» sin skolehverdag? Hva innebærer det å ha spesialundervisning? Tema for denne studien er elever som har spesialundervisning, og hvordan disse elevene erfarer sin skolegang.