Elever med ekstraordinært læringspotensial og deres opplevelse av skole og lærere

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler elever med ekstraordinært læringspotensial og deres opplevelse av skole og lærere. Med utgangspunkt i dette, ble følgende problemstilling formulert: «Klarer den norske skolen å dekke behovene til elever med ekstraordinært læringspotensial?» Jeg valgte å belyse dette forskningsspørsmålet gjennom et kvalitativt semistrukturert intervju, der utvalget var selektert ut fra visse kriterier. Utvalget besto av elever med ekstraordinært læringspotensial, med andre ord elever med en IQ over 130 samt at alle i utvalget var medlemmer i foreningen Lykkelige barn. Sentralt i prosjektet var å belyse teorier og modeller som prøver å forklare hvilke faktorer som er viktigst for utvikling av potensial, samt hvilke karakteristika og behov denne elevgruppen har i skolen. Her ble det også trukket inn forskning og litteratur angående lærerens personlige og profesjonelle karakteristika som blir nevnt som de mest sentrale i møte med elever med ekstraordinært læringspotensial, samt skolens læringsmiljø. Gjennom analyse og tolkning ble både teori og empiri belyst og drøftet. Funnene i studien har vist det samme som litteratur og tidligere forskning på feltet har funnet, elever med ekstraordinært læringspotensial er en svært heterogen gruppe og en kan derfor ikke under noen omstendigheter behandle disse elevene likt. Ut fra analysen av datamaterialet har en sett at elevene i denne studien ikke får dekket behovene sine i skolen av lærerne i tilstrekkelig grad og at det er tilfeldigheter som avgjør om elevene får en lærer som besitter nok kunnskap og forståelse for denne elevgruppen slik at de kan møte dem på en hensiktsmessig måte i skolen.