” ... Vi har da oppnådd noe på den tiden”, sa Åsta. En komparativ analyse av kjønnsoverskridende jenter i tre ungdomsbøker.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hvordan litteraturen kan fremstille overskridelse av de sosiale normene for hva kvinner er og kan gjøre. Problemstillingen er hvordan kjønnsoverskridende jenter fremstilles i ungdomslitteratur. For å kunne svare på problemstillingen har jeg valgt å gjennomføre en komparativ analyse av følgende bøker: Bare en jentunge (1952) av Aimée Sommerfelt, Jentene gjør opprør (1973) av Frøydis Guldahl og Alltid Andrea (2010) av Tor Fretheim. Det er bøker som gjennom en kritisk fremstilling belyser betydningen av samfunnets sosiale normer og deres virkning på enkeltmennesker og fellesskap. Det er således litteratur som kan sies å være pådriver for overskridelse av kjønnsnormer.

Funnene fra analysene viser imidlertid at det er en stor forskjell i det historiske og samfunnsmessige utgangspunktet for overskridelse, herunder også de ulike drivkreftene bak overskridelsen, hvilken suksess overskridelsene har i karakterens verden, og i virkningspotensialet for leseren. I to av bøkene, Bare en jentunge og Jentene gjør opprør, er utgangspunktet for overskridelse nokså likt, da det overordnet handler om normer for hva en kvinne kan og ikke kan gjøre. I romanen Alltid Andrea problematiseres det i større grad hva en kvinne er, fremfor hva en kvinne kan gjøre. Det som driver frem overskridelsen er også ulikt i de tre bøkene. For Tonia i Bare en jentunge er overskridelsen en følge av en personlig vilje og indre drøm, mens det for jentene i Jentene gjør opprør en kollektiv organisering som tar sikte på å redusere den systematiske og kollektive undertrykkelsen av kvinner. Det kan fremholdes at overskridelsene i begge disse bøkene fremstilles som en suksess som fører til en endring i det fiktive universet, og som slik kan sies å ville inspirere leseren til overskridelse. I Alltid Andrea fremstilles imidlertid ikke overskridelsen som en umiddelbar suksess. Det er dermed ikke en bok som kan sies å ville inspirere til overskridelse på samme måte som de to foregående. Alltid Andrea synes heller å ville få leseren til å reflektere over samfunnsnormenes betydning og konsekvens for andre mennesker, og slik ende opp med å være dem som overskrider gjeldende normer.   Det teoretiske grunnlaget for denne masteroppgaven er konstruktivistisk kjønnsteori med utgangspunkt i teoretikerne Simone de Beauvoir og Judith Butler. Oppgaven vektlegger særlig forståelsen av kjønnsnormer som sosiale konstruksjoner som former og begrenser kjønn som identitet. Simone de Beauvoir og Judith Butler har utviklet teoretisk forståelse av hvordan det er mulig å overskride sosiale normer, slik at individer kan utfolde seg og handle på måter som er i større samsvar med eget potensiale. Disse teoretiske perspektivene på overskridelse av kjønnsnormene har påvirket oppgaven metodologisk gjennom utvikling av tolkningsspørsmål; det er spørsmål som har dels fokus på kjønnsnormene i det tekstlige universet i de ulike romanene og dels fokus på hvordan karakterene i romanen overskrider det.