Sandsmålet «i morgon»: en sosiolingvistisk studie av talemålet på Sand i Suldal

Abstract

Denne masteravhandlingen er en sosiolingvistisk studie av talemålet på Sand i Suldal kommune, som i stor grad baserer seg på Olav Hetland Sandviks rapport, Talemål i Rogaland - i går, i dag og i morgon: om uttale, bøying og ordtilfang i Rogalands-målet, fra 1979. Undersøkelsen er basert på opptak av kvantitative, sosiolingvistiske intervju og bildetester med til sammen ti informanter; seks ungdommer i alderen 16-19 år og fire voksne født på 1960- og 1970-tallet. I forskningsarbeidet var formålet å granske åtte fonologiske og fem morfologiske språklige variabler med hensyn til de sosiale variablene alder og kjønn. I tillegg ble det undersøkt hvilke indre og ytre faktorer som kunne ha påvirket endringsprosessen de siste 30-40 årene. I kapittel 2 plasserer jeg Sand geografisk og gir en beskrivelse av de mest relevante sidene av samfunnsutviklingen på 1900-tallet. I tillegg beskriver jeg talemålet i Indre Ryfylke generelt, og på Sand spesielt, med tanke på fonologi og morfologi. I kapittel 3 gjør jeg rede for det faghistoriske bakteppet for avhandlingen, med særlig vekt på sosiolingvistisk forskning i Norge og tidligere forskning på det avgrensede dialektområdet. I kapittel 4 presenterer jeg den teoretiske rammen for avhandlingen, før jeg i kapittel 5 går nærmere inn på sosiolingvistisk metode og mine egne metodiske avgjørelser i forskningsarbeidet. I kapittel 6 presenterer jeg resultatene av innsamlingsarbeidet mitt, og i kapittel 7 drøfter jeg disse resultatene. I kapittel 8 oppsummerer jeg resultatet med utgangspunkt i forskningsspørsmålene og hypotesene mine, og kommer med noen forslag til videre forskning på området. Resultatene viser blant annet at langt på veg de fleste språktrekkene i undersøkelsen har blitt utjamnet, slik at tradisjonelle former som palatalisering av velarer i innlyd, differensiasjon og segmentasjon nå er borte fra ungdomsmålet. Ett av de mest interessante funnene er dessuten at ungdommene har sammenfall mellom kj-lyden og sj-lyden i 70 % av tilfellene, noe som er en rask utvikling med tanke på at den voksne aldersgruppen bare brukte det i 12 % av tilfellene. Ungdomsmålet bærer preg av et enklere bøyingssystem i visse sterke verb og en tydeligere markering av presens i de svake a-verbene, og det viser seg også at det er mindre språklig variasjon mellom kjønnene i ungdomsmålet på Sand enn det var i språket til de voksne. Ellers kan det se ut for at regionalisering har spilt en avgjørende rolle i språkutviklingen, slik at sandsmålet blir stadig likere andre sentrumsmål i regionen. Samtidig samsvarer de yngre formene i større grad med skriftspråket bokmål enn de gjør med nynorsk.