Utvandringen fra Eigersund kommune til Amerika i perioden 1903 - 1928

Abstract

Jeg hadde som mål å kartlegge noen sider av Eigersund kommunes utvandringshistorie i perioden 1903 - 1928 fra utreisestedene Stavanger, Kristiansand og Bergen, og sette funnene mine i lys av norsk utvandringshistorie i samme periode. Jeg ønsket å kartlegge disse delene av utvandringshistorien: * Kartlegge hvor stor utvandringen var årlig i denne perioden. * Kartlegge sivilstand og om de som utvandret, dro alene eller sammen med andre. * Presentere og drøfte noen av årsakene til utvandringen og hvorfor utvandringsintensiteten varierte i denne perioden. * Presentere og drøfte noen av virkningene av utvandringen. Hva har jeg kommet fram til? Hvordan var utvandringsomfanget fra Eigersund kommune? Var det omfattende i forhold til resten av landet? Utvandringsomfanget fra Eigersund kommune var omfattende flere av årene i tidsrommet 1903 - 1928. I forhold til utvandringen fra hele landet var den i de fleste årene mye sterkere. Utvandringen skilte seg ut sammenlignet med hele Norge som enhet, men den var ikke unik. Agderfylkene og Rogaland hadde også en stor utvandring i denne perioden, på høyde med utvandringsomfanget fra Eigersund. Fra Vest-Agder var utvandringen sterkere i 1920-årene. Men hvem representerte utvandrerpopulasjonen? De aller fleste var ugifte eigersundere som utvandret i sin beste yrkesaktive alder. Det store flertallet reiste over Atlanterhavet på egenhånd. Det var imidlertid forskjell mellom periodene 1903 - 1914 og 1915 - 1928. I perioden 1903 - 1914 var det flere ugifte som enten reiste alene eller sammen med søsknene, søskenbarna eller annen slekt. I perioden 1915 - 1928 var det flere som reiste sammen med deler av eller hele kjernefamilien. Andelen gifte var høyere i denne perioden, særlig blant kvinnene. I det første tiåret av 1900-tallet reiste en stor andel kvinner sammen med søsknene eller søskenbarna sine. Nesten ingen gjorde dette fra og med krigens utbrudd i 1914. Hvordan kan man gi en forklaring på at eigersunderne utvandret? Forklaringene på hvorfor eigersunderne utvandret er svært sammensatte, sammenfallende og komplekse. Det er umulig å vite hva som virkelig var hovedårsaken for hvert enkelt individ. For noen var det muligens en bestemt faktor som var helt avgjørende for at de utvandret. Hos en del var nok situasjonen enda mer sammensatt og kompleks, slik at det var flere faktorer som spilte inn. Forklaringene henger som oftest sammen i et stort mønster, noe som gjør det vanskelig å være helt bastant. Utvandringen kan forklares utfra et økonomisk, demografisk og kulturelt perspektiv. Både pull- eller push-faktorene har imidlertid vært viktige for å forklare hvorfor eigersunderne utvandret. Eigersunderne utvandret som følge av muligheter og forhold i Norge og Amerika. Mange av de utvandrede eigersunderne oppga at de utvandret som følge av "liten arbeidsfortjeneste". Det er viktig å være noe kritisk til det de oppga. Utvandrerne befant seg ofte i komplekse situasjoner, og derfor er det viktig å huske at det var flere faktorer som spilte inn. Svaralternativene for hva de kunne velge som årsak var heller ikke mange. Man må derfor ikke utelukke at det heller var mulighetene i Amerika som lokket eigersunderne å dra, selv om de oppga «liten arbeidsfortjeneste». Man må heller ikke utelukke at andre faktorer også kan gi en forklaring. Kontakten mellom eigersunderne i Amerika og familiene hjemme fremmet trolig utvandring. Samtidig hadde tidligere utvandring fra kommunen dannet en utvandringskultur. Tradisjonen for å velge Amerika som reisemål var noe som stod høyt. Mange av eigersunderne som flyttet til Amerika, dro også på grunn av familien. For en del av kvinnene var familiære faktorer en mye sterkere grunn for å utvandre enn for menn. Hva bidro til en varierende utvandringsintensitet i perioden 1903 - 1928? Høykonjunkturer i de ulike næringene i kommunen kan ha bidratt til en lavere utvandring i enkelte av årene i perioden 1903 - 1928. Samtidig er det også mye som tyder på at periodene med lavkonjunkturer i kommunen førte til en sterkere utvandring. Etter å ha pekt på konjunktursvingningene i hoveddelen, har jeg kommet fram til at variasjonene i utvandringsintensiteten hovedsakelig kan forklares ved å se på situasjonen hos de ulike næringene og yrkesgruppene i kommunen. Men det var også andre faktorer som i flere av årene i tidsrommet 1903 - 1928 som bidro til en sterkere og svakere utvandring. Utvandringen blant kvinnene ble ikke like mye preget av konjunktursvingningene. Årsaksforklaringene til at eigersunderne utvandret kan på mange måter sammenlignes med hvorfor nordmenn generelt utvandret. Det er mange likhetstrekk mellom det jeg har kommet fram til og materiale som dekker hele Norge. Det er likevel viktig å huske at man bør se på Eigersund kommune som et eget område. I mange tilfeller var det situasjonen i kommunen, i både byen og landdistriktet, som kun kan gi en forklaring på utvandringen og svingningene i utvandringsintensiteten. Hvilke innvirkninger hadde utvandringen å si for Eigersund og eigersunderne? Etter å ha undersøkt noen av virkningene som dekket hele Norge, har jeg kommet fram til at mange av de også var gjeldende for Eigersund og kommunens innbyggere. Utvandringen i perioden 1903 - 1928 påvirket folketallsutviklingen. Det var en av faktorene til at det var stagnasjon og nedgang i folketallet i denne perioden. Framfor alt antallet menn bosatt i kommunen ble påvirket av utvandringen. Utvandringen hadde også innvirkning på noen deler av den økonomiske situasjonen. Jordbruksnæringen i landdistriktet ble påvirket av utvandringen på den måten at mange mistet viktig arbeidskraft. Samtidig ga utvandringen gode sysselsettingsmuligheter i industrisektoren i Egersund by. Gjennom amerikapenger ble det generert pengebeløp til hjemstedet som hjalp. De hjemvendte norsk-amerikanerne bidro også med nytt pågangsmot, arbeidsvaner og oppsparte midler til å starte sitt eget eller overta driften som foreldrene hadde hatt. Nye impulser blant de hjemvendte nordmennene, og i alle fall til en viss grad eigersunderne, ble formidlet i hjemlandet. Hvor mye av disse nye impulsene som ble adoptert i Eigersund kommune, har jeg ingen gode svar på. Derfor må jeg i denne omgang akseptere at dekningen av denne siden av utvandringshistorien er snever. Utfordringer Det jeg ønsket å finne ut, har jeg i all hovedsak klart. Bortsett fra én ting: Den kulturelle påvirkningen av utvandringen i form av nye impulser og ny kunnskap. På dette området skulle jeg gjerne hatt mer materiale som kun dekker Eigersund. Sett bort fra dette har undersøkelsen gått som forventet i den forstand at jeg har funnet ut det jeg ønsket å finne ut. Veien videre Etter å ha arbeidet med denne oppgaven, har jeg fått et godt grunnlag til videre undersøkelser om Eigersunds utvandringshistorie. Oppgaven er langt fra komplett. Jeg har kun undersøkt noen av sidene av utvandringshistorien, og det er fortsatt mye arbeid som gjenstår for å få belyst disse sidene enda bedre. Det finnes også mange andre viktige sider av utvandringshistorien som ikke har fått plass i oppgaven. Jeg hadde som mål om å svare på noen spørsmål - det har jeg klart. Problemet er bare at jeg sitter igjen med mange, nye spørsmål som jeg gjerne kunne tenkt meg å finne svaret på.