Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON): En begrepshistorisk analyse av urørte områder i Norge, 1900-1995

Abstract

I 1995 opprettet Direktoratet for naturforvaltning begrepet ”Inngrepsfrie naturområder i Norge” (INON) for å verne om resterende villmarksområder i landet. INON representerer én av flere metoder å kategorisere natur på. Felles for dem er hvordan de alle bygger på bestemte natursyn og premisser i tillegg til konstruerte begreper.

I denne analysen undersøkes en begrepslig verden knyttet til INON og kategorisering av natur. Dette innebærer at begrepet inngrepsfrie naturområder og tilknyttede slektskapsbegreper vil være analysens kjerne. Gjennom en begrepshistorisk analyse av den norske naturvernsdebatten i perioden 1900-1995 drøftes av hvilke behov INON-begrepet oppstod og hvilke historiske fortolkninger av inngrepsfri natur begrepet baserer seg på.

Forskningen har blitt utført med inspirasjon av Reinhart Kosellecks begrepshistoriske metode. De metodiske verktøyene erfaringsrom og forventningshorisont blir aktivt brukt i analysen. Begrepsparet knyttes til en miljøhistorisk forskningsdebatt – den såkalte «wilderness-debatten» – som handler om hvordan begrep som beskriver natur forandres i innhold og betydning over tid.

Mitt kildematerial omfatter fremst publiserte tekster fra Norges naturvernforbund og stortingsforhandlinger i perioden 1900-1995. Analysens hensikt er å undersøke hvordan begrepene har endret innhold og betydning over tid. Begrepenes historiske forandringer har videre vært utgangspunktet jeg brukt for å kunne drøfte aktørenes erfaringsrom og forventingshorisonter. På den måten mener jeg å kunne si noe om behovet for INON som et verktøy for kategorisering av natur.

Analysen viser hvordan aktørene i Naturvernforbundet og den politiske debatten ikke har hatt et enhetlig begrepsapparat for å beskrive det som omtales som inngrepsfrie naturområder. Dette har ført til forvirrende bruk av begreper over tid. Dette synes å kunne forklare hvorfor Direktoratet for naturforvaltning innførte INON som et nasjonalt verktøy i arealforvaltning. Videre har debattene i de analyserte periodene vist en gjennomgående bekymring for en stadig minking av de gjenværende villmarksområdene i Norge. INON var Direktoratet for naturforvaltning sitt svar på dette problemet og skulle verne om inngrepsfrie naturområder som ikke var beskyttet gjennom lov om fredning.

Undersøkelsen viser også hvordan begrepene har blitt brukt forskjellig gjennom perioden 1900-1995. Variasjonen forekommer både mellom aktørene og på tvers av tid. Flere av begrepene har også endret innhold. Analysen forsøker ikke å si noe om årsakene til begrepenes endringer, men syner endringene som en hjelp til å forstå aktørenes erfaringsrom og forventingshorisonter.