Barnehagelærernes erfaringer med stimulering av selvregulering i førskolegruppen.

Abstract

Denne studien er en understudie tilknyttet Agderprosjektet, som er ett større forskning- og utviklingsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.

Tema for denne masteroppgaven er selvregulering. Målet med min studie vil være å få frem erfaringer og opplevelser til barnehagelærerne tilknyttet Agderprosjektet. Hovedfokuset vil ligge på selvregulering og hvordan barnehagelærerne har opplevd å arbeide med å stimulere førskolebarns evne til selvregulering. Videre er det ønskelig å se på om barnehagelærerne har merket en forskjell på barnas evne til selvregulering før og etter Agderprosjektet.

Det teoretiske grunnlaget denne studien baserer seg på er forankret i den sosiokulturelle teorien. Denne teorien hevder at mennesker utvikler seg og lærer i samspill med andre mennesker og i en kontekst. Virkeligheten konstrueres ved hjelp av fysiske og intellektuelle redskaper, som for eksempel skrift og språk. Den sosiokulturelle teorien danner fundamentet for studiens forståelse av relasjoner, kvalitet i barnehagen og lekbasert læring. Relasjoner og lekbasert læring til grunn for utvikling og stimulering av selvregulering.

Studien har benyttet seg av en fortolkende fenomenologisk analyse (Interpretative Phenomenological Analysis heretter forkortet som IPA) som er en av flere ulike tilnærminger til kvalitativ fenomenologisk forskning. Seks barnehagelærere er blitt intervjuet om deres erfaringer med å stimulere til selvregulering ved bruk av et forskningsbasert førskoleopplegg. Videre var det ønskelig å undersøke om barnehagelærerne har merket en forskjell i barnas evne til selvregulering.

Studien viser at førskolegruppene før Agderprosjektet bar preg av en skoleforberedende praksis, mens de nå er mer i tråd med det nordiske barnehagesynet. Videre har informantene fått en økt bevissthet rundt viktigheten av selvregulering. Utviklingsmateriell har bidratt til mer struktur og kompetanse og slik kan det tenkes å ha påvirket kvaliteten i barnehagen. Det viser seg og at Agderprosjektet kan fungere som en tidlig innsats rettet mot barn med lavere selvregulering enn sine jevnaldrende. Et av mine hovedfunn er at Agderprosjektet har bidratt til mindre henvisninger til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Om årsaken er økt voksentetthet og små grupper, mer tid med femåringene eller stimulering av selvregulering diskuteres. Endringer hos barn gir utslag som økt fokus og konsentrasjon samt akademiske ferdigheter.