Bruk av Jungiansk typepsykologi i den videregående opplæringen. En kvantitativ studie om effekten en intervensjon forankret i Jungiansk Type Index har på elevenes skolerelaterte motivasjon, opplevde stress, stressmestring og psykiske helse i den videregående opplæringen.

Abstract

Høy forekomst av stressrelaterte helseplager, lav motivasjon og høyt skolefrafall er blant noen av de dagsaktuelle utfordringene som den norske utdanningssektoren står overfor. I lys av sentrale teorier innenfor temaene motivasjon og stressmestring, argumenteres det i denne studien for hvordan sentrale elementer i et universell intervensjonstiltak basert på Jungiansk Type Index (JTI) vil kunne bidra til å bedre disse aktuelle utfordringene. Temaet i denne mastergradsavhandlingen er derfor å studere den potensielle effekten som intervensjonen har på skolerelaterte motivasjon og opplevelse av stress, bruk av aktive mestringsstrategier og psykisk helse blant avgangselever i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet.

Studien har en kvantitativ empirisk tilnærming , med et kvasi-eksperimentelt pre-posttest design med sammenligningsgrupper. Utvalget består av 98 tredjeklassinger som fullførte det studiespesialiserende utdanningsprogrammet ved en offentlig skole i Rogaland (svarprosent 87,5%). Spørreskjemaer ble benyttet som måleinstrument ved datainnsamlingene som fant sted før intervensjonens oppstart i begynnelse av januar, og umiddelbart etter dens avslutning i slutten av mars 2017. Dataene i studien ble i hovedsak analysert gjennom deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser, parede t-tester og analyser av kovarians (ANCOVA) i statistikkprogrammet SPSS.

Studiens funn indikerer at deltakerne i den JTI-baserte intervensjonen rapporterte en signifikant forbedring i deres skolerelaterte motivasjon og opplevelse av stress, bruk av aktive mestringsstrategier og indikatorene på psykiske helse i forhold til sammenligningsgruppen. Differansen mellom intervensjons- og sammenligningsgruppens effektstørrelser (d) fra pre- til post-test indikerer at intervensjonen hadde en relativ stor signifikant effekt på bruk av aktive mestringsstrategier, en moderat signifikant effekt på skolerelatert motivasjon og mental velvære samt en svak signifikant effekt på opplevelse av skolerelatert stress og symptomer på psykiske plager. Med forbehold om studiens metodiske begrensninger knyttet til validitet, tyder studiens funn på at bruk av JTI som verktøy har potensiale som intervensjon blant avgangselever i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Dette inviterer til videre forskning omkring tematikken.