Barnehagen- Et fristed for barn som pårørende

Abstract

Tidligere undersøkelser viser at kreft har stor innvirkning på mange aspekter av pasientens og andre familiemedlemmers liv. Foreldrekreft kan ha negative konsekvenser for barn ettersom det kan føre til midlertidige eller langvarige forandringer i livet, og barna må tilpasse seg disse endringene. Undersøkelser viser at kontakt med jevnaldrende og en ”fri sone” gjennom normale aktiviteter med andre var av betydningsfull støtte for barn som pårørende. Forskningsprosjektet ønsket å gi innsikt i pedagogers erfaringer om barn som pårørende ved kreft i barnehagen. Ved å få innsikt i dette kan man trolig rette et større søkelys blant barn som pårørende i barnehagen, deres behov og hvordan barnehagen kan dekke behovene. Problemstillingen var: Hvordan møter barnehagepedagoger barn som pårørende ved kreft? For å belyse problemstillingen har forskningsprosjektet tatt utgangspunkt i teori om pårørende barns behov, reaksjoner, mestringsstrategier, barnehagen som pedagogisk virksomhet og foreldresamarbeid. Fem pedagoger fra fire forskjellige barnehager i Rogaland ble rekruttert ved strategisk utvalg. Inklusjonskriteriet for å delta var at pedagogene hadde eller har arbeidet med barn som pårørende ved kreft. Det ble i metodedelen benyttet et delvis strukturert forskningsintervju for å hente informasjon hos alle pedagogene. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i pårørende barns behov og reaksjoner, mestringsstrategier, barnehagen sin rolle og foreldresamarbeid. Resultatene tyder på at barnehagepedagogene har gode forutsetninger til å møte barns behov som pårørende på en tilfredsstillende måte. Pedagogene la vekt på at det legges til rette for at barnehagen blir et fristed, har nødvendig informasjon i forhold til situasjonen hjemme, har klare rutiner, et godt foreldresamarbeid og kompetanse i forhold til det å møte barn i utfordringer, og legge til rette slik at deres behov kan bli dekket i barnehagen. Kompetansebehovet anses å være av stor betydning hos pedagogene i forhold til å kunne møte barn som pårørende i barnehagen, og ikke minst for å kunne dekke barnas behov. Her i form av spesifikk kunnskap om kreftsykdommer og håndtering av barn i krise og sorg.