Utenfor klassen. Læreres opplevelser og begrunnelser når elever blir tatt ut av klasserommet.

Abstract

Temaet for denne studien er elever som blir tatt ut av klassen på bakgrunn av utagerende problematferd. Studiens formål var å få et innblikk i hvordan lærere med erfaring på området opplevde og begrunnet det å ta elever ut av ordinær undervisning, og hvilke konsekvenser de mente det fikk for elevene. Studiens hensikt var først og fremst å belyse og problematisere dette viktige temaet.

Teori om utagerende problematferd ligger til grunn for denne studien. Ulike perspektiver for å belyse utagerende problematferd blir presentert. Videre blir individuelle og konstitusjonelle disposisjoner, opprettholdende faktorer og teori om rasjonelle valg beskrevet. Temaet blir også belyst med teori om den autoritative lærerrollen, relasjoner, inkludering og sosial kompetanse.

Studien har en kvalitativ tilnærming. Det er brukt semistrukturerte intervjuer som forskningsmetode, da studiens mål er å få innsikt i informantenes opplevelser og begrunnelser. Informantene er lærere ved seks ulike skoler.

Hovedtendenser i studiens resultat viser at informantenes svar var veldig sprikende på en rekke områder. Noen av informantene hevdet at det å ta elevene ut av klassen førte til en positiv utvikling hos barna på flere områder, som sosial kompetanse, atferdsproblematikk, relasjoner og inkludering. Mens andre mente at det å ta dem ut var en trussel mot nettopp de samme utviklingsområdene. I tillegg stod noen av informantene mellom disse ytterpunktene, og pekte både på fordeler og ulemper. Lærerne forklarte atferden først og fremst på bakgrunn av faktorer ved elevene, og lite gjennom et aktørperspektiv. På flere spørsmål var også informantenes svar selvmotsigende. De pekte på mulige faktorer som kunne bidra til å opprettholde atferden, men var lite eller ikke i det hele tatt, opptatt av å fortelle hva de hadde gjort i forsøk på å forbedre situasjonen i klasserommet. En måte å betrakte denne selvmotsigelsen på er at det var uoverensstemmelser mellom teori og praksis hos informantene. Tilsynelatende virket det som informantene visste hvilken praksis som var politisk og faglig korrekt, og de hevdet at de til dels klarte å praktisere dette, men likevel ble elevene tatt ut. Et annet uventet, men interessant funn, var at flere av informantene pekte på mulige skoleskapte problemer og på skolen som utilstrekkelig i møte med disse barna.