Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRosell, Yngve
dc.date.accessioned2017-12-12T12:22:23Z
dc.date.available2017-12-12T12:22:23Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationMøter mellom barn – kontinuitet, dissonans og brudd i kommunikasjonen by Lars Yngve Rosell, Stavanger : University of Stavanger, 2017 (PhD thesis UiS, no. 312)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-7644-673-9
dc.identifier.issn1890-1387
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2470746
dc.description.abstractMålsettingen for denne studien er å frembringe ny kunnskap om dynamikken mellom kontinuitet og brudd i kommunikasjonen ut fra møter mellom de yngste barna i barnehagen. Studien har en livsverdenfenomenologisk tilnærming og tar utgangspunkt i Merleau-Pontys livsverdenbegrep «væren-til-verden», hvor kommunikasjon forstås som en eksistensiell kvalitet. Kommunikasjon i barnas møter studeres som kroppslige uttrykk. Møtet forstås som at barna retter seg mot hverandre og engasjerer seg i hverandres uttrykk. Kontinuitet er i denne studien beskrivende for at møtet vedvarer. Brudd viser til at møtet oppløses ved at barna ikke lengere engasjerer seg i hverandres uttrykk og initiativer, der barna retter seg mot noe eller noen andre. Møter mellom 21 barn i alderen 1-3 år under fri-lek har blitt observert ved bruk av video i en periode på fire måneder. Barna var en del av en barnegruppe i en delvis base-strukturert barnehage på Vestlandet. Møter mellom barna og hvordan barna kommuniserer med hverandre i ulike møter har blitt analysert på bakgrunn av tre forskningsspørsmål: Hvordan kommuniserer barn med hverandre i møter som kan karakteriseres kontinuitet, og hva er karakteristisk for barns kommunikasjon i møter der det oppstår brudd? Hva møtes barna gjennom og hvordan kommer dette til uttrykk i møtet? Hva er karakteristisk for dynamikken mellom fenomenene kontinuitet og brudd? Det empiriske materialet har blitt analysert ut fra en livsverden-hermeneutikk (Heidegger og Gadamer) og ved hjelp av Van Manens beskrivelser av å skape fenomenologiske temaer, hvor utviklingen av begreper og ulike temaer har oppstått i møter mellom empiri og en utvidet lesning av studiens regionale ontologi og annen teori. Denne studien viser at det finnes ulike møter som kan karakteriseres som kontinuitet, der dette har sin bakgrunn i hva barna møtes gjennom og det karakteristiske for kommunikasjonen. Kommunikasjonen i de ulike møtene blir i denne studien karakterisert som gjensidighet og inspirator. Analysen fremhever at barna gir uttrykk for at de møtes gjennom et tredje, der dette kommer til uttrykk som personlige preferanser og/ eller som mer aktivitetsbaserte møter. Brudd oppstår på bakgrunn av en ivaretakelse av et felles rom og et personlig rom. Analysen viser at barna gir uttrykk for en ivaretakelse av personlige preferanser og aktivitet i et felles rom, mens et personlig rom er fremtredende på bakgrunn av: uttrykk for en ivaretakelse av personlig integritet, retten til gjenstander og aktivitet, samt en uttrykt rett til å få være alene. Møter og etablerte felle rom der det gis uttrykk for et mer aktivitetsbasert fokus, fremtrer som mer åpne for andre barn enn møter hvor barna gir uttrykk for personlige preferanser. Barna gir videre også uttrykk for en form for hierarki av personlige preferanser. [...]nb_NO
dc.description.abstractThe aim of the present study is to generate new knowledge about the dynamics between continuity and discontinuity in the encounters of our youngest children in preschool. The theoretical basis for this study is Merleau-Ponty’s concept “life-world” and “being-in-the world” or “being-towards-the-world”. Communication is based on bodily expressions and the comprehension of a lived body in a continuous interaction with the perceived world. On the basis of Merleau-Ponty’s “life-world” concept, the kindergarten emerges as a perceptual field of multitude meanings related to a phenomenon. There is a difference between being and doing something in this perceptual field. An encounter indicates a direction towards each other, where the children engage in each other’s bodily expressions. Continuity describes encounters that persist and discontinuity indicates an ending of their engagement towards each other through a direction towards something or someone else. The daily interaction of 21 children, 1-3 years of age, has been observed through video recording during a period of 4 months, focusing on the children’s free-play. The analysis of the children’s encounters is based on three research questions: How do children communicate with each other during encounters that are characterized by continuity and during encounters that result in discontinuity? What do the children engage in during their encounters? How can encounters, characterized as continuity, be related to discontinuity in children’s communication?nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis UiS;
dc.relation.ispartofseries;312
dc.rightsCopyright the author, all right reserved
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectkommunikasjonnb_NO
dc.subjectbarnehagenb_NO
dc.titleMøter mellom barn – kontinuitet, dissonans og brudd i kommunikasjonennb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Copyright the author, all right reserved
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Copyright the author, all right reserved