Flyktningbarns faglige, sosiale og emosjonelle fungering i barneskolen

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke erfaringer lærere i innføringsklasser har med flyktningbarns faglige, sosiale og emosjonelle fungering i barneskolen, og hvorvidt det er behov for spesielle tiltak for flyktningbarn i skolen. Det har også vært et mål å undersøke hva som kjennetegner foreldresamarbeidet i denne konteksten og eventuelt hva som kan gjøres for å styrke dette samarbeidet.

Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i kvalitativ forskningsmetode, og datamaterialet har blitt samlet inn gjennom intervjusamtaler med seks lærere fra fire innføringsklasser. Det teoretiske utgangspunktet for studien er ikke basert på en universell teori, men består av ulike teoretiske innfallsvinkler. Oppgaven er blant annet basert på teori om minoritetsspråklige elever i skolen, tilegnelse av et andrespråk og forskning om minoritetsspråklige elevers prestasjoner i skolen. Det tas også utgangspunkt i akkulturasjon, traume- og tilknytningsteori. Teori og forskning om foreldresamarbeid er også en del av det teoretiske grunnlaget.

Resultatet av studien er basert på en kvalitativ innholdsanalyse av transkriberte intervjusamtaler. Det er informantenes erfaringer, tanker og refleksjoner som ligger til grunn for resultatene. Resultatet av studien viste at en del flyktningbarn har utfordringer i forhold til faglig, sosial og emosjonell fungering i skolen, og at det sannsynligvis er ulike og sammensatte årsaker som ligger til grunn for disse utfordringene. Undersøkelsen avdekket også at det er behov for spesielle tiltak knyttet til flyktningbarn i skolen, og at dette behovet trolig har oppstått som følge av utfordringer ved dagens system i forhold til oppfølging i skolen og samarbeid med andre hjelpeinstanser, samt mangel på lærere med faglig kompetanse om flyktningbarn. Resultatene viste i tillegg at skole-hjem samarbeidet med foreldre av flyktningbakgrunn preges av lite kontakt, og at utfordringer med det norske språket er en av faktorene som vanskeliggjør god kommunikasjon. Kort oppsummert viste studien at flere skoler sannsynligvis har en vei å gå når det gjelder å legge til rette for flyktningbarn sine behov i skolen. For å imøtekomme disse behovene vil det imidlertid være behov for endringer både på skolenivå og på statlig nivå.