«Begrepet Holtfodt»: Mannlighet & militær maskulinitet hos forsvarsminister Christian Theodor Holtfodt

Abstract

Christian Theodor Holtfodt var tidligere general i det norske Forsvaret og Norges forsvarsminister i perioden 1914-1919. Men samtidig var han også en mann. En mann med en mannlighet som var formet og tilknyttet andre menn. I avhandlingen vil jeg belyse hvilken gruppe menn Holtfodt identifiserte seg med, sammenlignet seg med, posisjonerte seg sammen med og ikke minst hvilke mannlige egenskaper som han verdsatte og dyrket. Holtfodt kjempet for et forsvar som kunne forsvare Norges suverenitet og holde landet nøytralt gjennom verdenskrigen som foregikk i Europa i 1914-1918. Som forsvarsminister fremmet han en ekspansiv forsvarspolitikk i perioden 1914 -19, noe som førte til at han fikk stor anseelse i forsvarsvennlige kretser i perioden etter krigen. Norge ble ikke dratt inn i første verdenskrig. Mens flere europeiske menn var ute i skyttergravene i Europa, drev Holtfodt en kamp om å sikre økonomiske midler til det norske Forsvaret og nøytralitetsvernet. Holtfodt ble av noen politiske motstandere fremstilt som krigsminister med et militaristisk syn. Han var kjent som en streng tidligere general som malte et sterkt bilde av hva konsekvensene kunne bli, dersom Norge ikke gjorde de militære forberedelsene som han anså som nødvendige. Media og Stortinget var noen av flere arenaer hvor Holtfodt debatterte og kjempet for få gjennomslag, hvor det også viste seg å handle om en kamp mellom flere maskuliniteter. Et utdrag fra brev mellom Holtfodt og familie gav også en innsikt i hvordan Holtfodt var som mann i privatlivet. Robert Connells metode oppfordrer til analyse av flere maskuliniteter både mellom grupper og mellom samfunn. Dermed kan man skille mellom en hierarkisk overordnet eller underordnet maskulinitet. I min analyse møter vi to forskjellige maskuliniteter, på den ene siden den militaristiske maskulinitet og på den andre siden den sosialistiske maskuliniteten. Mine funn viser at Holtfodt utrykte en tydelig militær maskulinitet som verdsetter ulike egenskapene og holdninger. Men gjennom den sosialistiske maskuliniteten, blir vi møtt med negative oppfatninger av Holtfodt på grunn av hvordan han utrykker sin mannlighet. Samtidig ser vi en reaksjon på Holtfodts bruk av makt som fra hans side var et utrykk for å etablere og vedlikeholde en dominant stilling. På den andre siden blir hans maskulinitet av sosialistene oppfattet så langt i ytterpunkter av smertegrensen at det var i ferd med å falle utenfor det som er ansett som fordelaktig, selv innad i den militære maskuliniteten. Dette blir også belyst når vi ser på utspillene til politikere fra partiene Venstre og Høyre, og hvordan Holtfodts posisjon i regjeringen og Stortinget var så autoritær at han skyggela sin egen statsminister. Uten verdenskrigen i Europa ville maktbruken til Holtfodt stått i fare for å bli oppfattet som for ekstrem. Slik situasjonen var under første verdenskrig, ser det derimot ut til at den militære maskuliniteten tillot og til og med forsterket den mannlige rollen som Holtfodt spilte som forsvarsminister og som far.