Show simple item record

dc.contributor.advisorNygard, Arne Olav
dc.contributor.authorThengs, Halvor Østerman
dc.date.accessioned2018-07-04T11:30:14Z
dc.date.available2018-07-04T11:30:14Z
dc.date.issued2018-05
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2504337
dc.descriptionMaster's thesis in Literacy Studiesnb_NO
dc.description.abstractDenne avhandlinga har som formål å undersøke litteraturundervisning i skulen i lys av skule- og literacyforsking og spelteori, og har som premiss at ei endring frå dialogorientert til elevorientert undervisning gjev meir engasjement og djupnelæring i arbeid med skjønnlitteratur. Avhandlinga undersøker om ein kan nytte kritisk orienterte spørsmål som «teknologi» i klasserommet for å nå djupare i arbeidet med skjønnlitterære tekstar, og nyttar både tradisjonelle papirtekstar og dataspel som tekstgrunnlag. Kapittel 1 står som ei innleiing til literacyfeltet, og freistar å gje eit breitt omriss av aktuell forsking før eg snevrar inn mot forskingsspørsmålet: Korleis kan ein nytte kritiske og utforskande spørsmål til å skape engasjement hjå elevar i arbeid med litteratur? Kapittel 2 gjev eit oversyn over aktuelt teorigrunnlag eg nyttar for å knyte saman forskingsspørsmålet med feltarbeidet i analysen. Her tek eg føre meg aktuelle policydokument. I kapittel 3 tek eg føre meg kritisk literacy-teori og aktuelle spelteoretiske omgrep. Kapittel 4 er eit metodekapittel som fyrst går inn på ei metodeteoretisk drøfting, og deretter tek føre seg pilotopplegget og feltarbeidet eg har gjort i samband med avhandlinga. I kapittel 5 kjem analysen, som drøftar teorikapittelet opp mot feltarbeidet mitt i lys av kritisk literacy-teori. Dette kapittelet drøftar òg elevar sitt engasjement og djupnelæring i høve litteraturarbeid. Kapittel 6 inneheld konklusjon og oppsummering. I feltarbeidet som ligg til grunn for analysen i denne avhandlinga har eg nytta eit spørjeskjema, i tillegg til generelle klasseromsobservasjonar og gruppeintervju i etterkant av undervisningsopplegget. Analysen legg vekt på elevane sine vurderingar av undervisninga tidleg, i midten av og på slutten av opplegget, og observasjonane handlar i stor grad om klasseromsdynamikk og læraren sin litteraturdidaktiske praksis. Analysekapittelet er delt opp i seks underkapittel knytt til kritisk orienterte spørsmål, narrasjon og organisering, litteraturdidaktikk og engasjement, sosial praksis, djupnelæring og forventningar og til slutt affinity spaces og litteraturfaglege fellesskap.nb_NO
dc.language.isonnonb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2018;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectlesevitskapnb_NO
dc.subjectliteracy studiesnb_NO
dc.subjectlesevitenskapnb_NO
dc.subjectlitteraturundervisningnb_NO
dc.subjectetnografinb_NO
dc.subjectergodisk litteraturnb_NO
dc.subjectinduktiv hypotesetestingnb_NO
dc.titlePlease press Z to question nothing - vegar gjennom tekstnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (HF-IKS) [289]
    Masteoppgaver i Lesevitenskap / Masteroppgaver i Literacy studies / Masteoppgaver i Historiedidaktikk

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal