dc.contributor.advisor | Nygard, Arne Olav | |
dc.contributor.author | Thengs, Halvor Østerman | |
dc.date.accessioned | 2018-07-04T11:30:14Z | |
dc.date.available | 2018-07-04T11:30:14Z | |
dc.date.issued | 2018-05 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2504337 | |
dc.description | Master's thesis in Literacy Studies | nb_NO |
dc.description.abstract | Denne avhandlinga har som formål å undersøke litteraturundervisning i skulen i lys av skule- og literacyforsking og spelteori, og har som premiss at ei endring frå dialogorientert til elevorientert undervisning gjev meir engasjement og djupnelæring i arbeid med skjønnlitteratur. Avhandlinga undersøker om ein kan nytte kritisk orienterte spørsmål som «teknologi» i klasserommet for å nå djupare i arbeidet med skjønnlitterære tekstar, og nyttar både tradisjonelle papirtekstar og dataspel som tekstgrunnlag.
Kapittel 1 står som ei innleiing til literacyfeltet, og freistar å gje eit breitt omriss av aktuell forsking før eg snevrar inn mot forskingsspørsmålet: Korleis kan ein nytte kritiske og utforskande spørsmål til å skape engasjement hjå elevar i arbeid med litteratur? Kapittel 2 gjev eit oversyn over aktuelt teorigrunnlag eg nyttar for å knyte saman forskingsspørsmålet med feltarbeidet i analysen. Her tek eg føre meg aktuelle policydokument. I kapittel 3 tek eg føre meg kritisk literacy-teori og aktuelle spelteoretiske omgrep. Kapittel 4 er eit metodekapittel som fyrst går inn på ei metodeteoretisk drøfting, og deretter tek føre seg pilotopplegget og feltarbeidet eg har gjort i samband med avhandlinga. I kapittel 5 kjem analysen, som drøftar teorikapittelet opp mot feltarbeidet mitt i lys av kritisk literacy-teori. Dette kapittelet drøftar òg elevar sitt engasjement og djupnelæring i høve litteraturarbeid. Kapittel 6 inneheld konklusjon og oppsummering.
I feltarbeidet som ligg til grunn for analysen i denne avhandlinga har eg nytta eit spørjeskjema, i tillegg til generelle klasseromsobservasjonar og gruppeintervju i etterkant av undervisningsopplegget. Analysen legg vekt på elevane sine vurderingar av undervisninga tidleg, i midten av og på slutten av opplegget, og observasjonane handlar i stor grad om klasseromsdynamikk og læraren sin litteraturdidaktiske praksis.
Analysekapittelet er delt opp i seks underkapittel knytt til kritisk orienterte spørsmål, narrasjon og organisering, litteraturdidaktikk og engasjement, sosial praksis, djupnelæring og forventningar og til slutt affinity spaces og litteraturfaglege fellesskap. | nb_NO |
dc.language.iso | nno | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IKS/2018; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | lesevitskap | nb_NO |
dc.subject | literacy studies | nb_NO |
dc.subject | lesevitenskap | nb_NO |
dc.subject | litteraturundervisning | nb_NO |
dc.subject | etnografi | nb_NO |
dc.subject | ergodisk litteratur | nb_NO |
dc.subject | induktiv hypotesetesting | nb_NO |
dc.title | Please press Z to question nothing - vegar gjennom tekst | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040 | nb_NO |