Kvaliteter og begrensninger i dekonstruksjon av modelltekst

Abstract

I 2013 ble bruk av eksempeltekster innført i den norske læreplanen i Kunnskapsløftet (K06) som et hjelpemiddel i skriveopplæringen. Generelt sett har det vært lite norsk forskning som viser hvordan slike tekster kan brukes på en best mulig måte i undervisningen, men dekonstruksjon er en stor og viktig del av modelltekstdidaktikken. Målet med denne studien var derfor å gi noe til feltet knyttet til hva norsklærere kan ha i tankene når de arbeider med slike tekstsamtaler i sin undervisning. Problemstillingen var som følger: Hvilke kvaliteter og begrensninger finnes i dekonstruksjon av modelltekst? Den ble støttet av forskningsspørsmålene Hvilke samtalemønstre finnes når lærere og elever dekonstruerer tekst? og På hvilken måte får dekonstruksjonen fram elevenes faglighet og kritiske refleksjoner i møte med modelltekster?

For å få tak i hvilke kvaliteter og begrensinger som finnes i dekonstruksjon av modelltekst, ble det valgt en kvalitativ tilnærming til datainnsamling for denne kasusstudien. Datagrunnlaget ble hentet fra lydopptak og observasjon av dekonstruksjonssamtaler i klasse og grupper fra to klasser på 9.trinn, samt fra individuelle elevlogger og lydopptak av intervju med klassenes norsklærere. Lydopptakene av samtalene dannet hovedgrunnlaget for analysen, med innslag fra elevenes logger, intervjuene av lærerne, og nedskrevne observasjoner.

Analysen av datamaterialet viste ulike samtalemønstre når lærerne og elevene dekonstruerte tekst. Resultatene viste at klassesamtalene var autoritative, at de ble dominert av lærernes stemmer og at spørsmålene fra lærerne ofte var lukkede og ikke-autentiske. Lærerne presenterte to ulike hensikter, en individuell og en kollektiv, og elevene som fikk presentert en individuell hensikt viste større forståelse for timens hensikt. Denne hensikten hadde også et langsiktig fokus. En av lærerne gjennomførte en streng klassesamtale, og resultatene viste at dette gav positiv effekt på elevenes gruppesamtaler. Gruppesamtalene i begge klasserommene hadde et dialogisk preg. Elevene samarbeidet om å plukke teksten fra hverandre, og om å løse oppgavene de hadde fått av lærerne. Her var elevene aktive og tett på modellteksten, og fikk vist sin faglighet og kritiske refleksjoner gjennom blant annet å navngi, forklare og knytte eksempler i tekstene til begreper.