Hvordan håndterer lærere reaktiv og proaktiv aggresjon hos elever? Med vekt på individuell og kollektiv håndtering, og den autoritative lærerrollen.

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven er hvordan lærere håndterer elever som utøver reaktiv og proaktiv aggresjon. Aggresjon er et omfattende problem i skolen (P. Roland, Øverland & Byrkjedal-Sørby, 2016; Vaaland, 2016), der flere lærere opplever denne atferden som hemmende for sin yrkesutøvelse. Mangel på kompetanse gjør at mange er usikre på hvordan de skal håndtere elever som utøver aggresjon (P. Roland, 2011). Formålet med studien er å se på ulike måter lærere håndterer reaktiv og proaktiv aggresjon i skolen. Det vil være et rettet fokus på individuell og kollektiv håndtering, samt på den autoritative lærerrollen. En klar forståelse av begrepet rundt aggresjonstematikken er helt avgjørende for å danne en felles forståelse (Berkowitz, 1993). En fersk studie fra Cornell og Huang (2016) viser at skoler som har et kollektivt autoritativt klima har lavere grad av negativ atferd blant elevene, deriblant aggresjon. Dette viser betydningen av å jobbe med felles forståelse, og at å jobbe kollektivt på systemnivå gir best effekt. Problemstillingen for studien ble med bakgrunn i dette:

Hvordan håndterer lærere reaktiv og proaktiv aggresjon hos elever? Med vekt på individuell og kollektiv håndtering, og den autoritative lærerrollen.

Teoridelen består av seks hovedtema: reaktiv aggresjon, proaktiv aggresjon, intersubjektivitet, foreldresamarbeid, den autoritative lærerrollen, og håndtering av reaktiv og proaktiv aggresjon. Intervjuguiden (ref. vedlegg 2) vil fungere som en struktur videre i oppgaven med denne rekkefølgen; reaktiv aggresjon, proaktiv aggresjon, den autoritative lærerrollen, individuell og kollektiv håndtering.

Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode. Data er hentet inn via en intervjuguide formet med utgangspunkt i Kvale, Brinkmann og Rygge (2015) sine syv-trinnssystem. Til sammen er det fire informanter med. Alle har erfaring med aggresjon i skolen. Analyseprosessen er forsøkt synliggjort gjennom fremgangsmåter og etiske overveielser. Validiteten er vurdert med bakgrunn i Lund, Fønnebø og Haugen (2006) sitt validitetssystem.

Empirien viser at informantene har en relativt god begrepsforståelse når det gjelder reaktiv aggresjon, men en mer uklar forståelse når det kommer til proaktiv aggresjon. Når det gjelder håndtering har informantene mye kunnskap og erfaring med elever som utøver reaktiv aggresjon. Proaktiv aggresjon synes flere av informantene er vanskeligere å håndtere fordi den er mer kompleks og i større grad «usynlig». Informantene sier at den autoritative lærerrollen er helt avgjørende når det gjelder håndtering av aggresjon, der spesielt relasjonsbygging blir tyngst vektlagt. Videre kommer det fram at informantene ikke opplever en felles forståelse i skolen, men at støttesystemet er bedre ved reaktiv aggresjon fremfor proaktiv aggresjon. Informantene gir uttrykk for at håndtering av elever som utøver reaktiv og proaktiv aggresjon er langsiktig og krevende. Samlet viser teori og empiri at en felles forståelse i personalet er avgjørende når det kommer til håndtering av elever som utøver aggresjon.

Nøkkelord: Reaktiv aggresjon, proaktiv aggresjon, autoritativ lærerrolle, individuell håndtering, kollektiv håndtering.