Selvbestemmelse i matematikk: Elevers motivasjon for å studere matematikk med utviklende opplæring på barnetrinnet

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven har fokusert på motivasjon i tilknytning til Leonid Zankovs undervisningsmodell for utviklende opplæring. Modellen har i Norge fått kallenavnet «russisk matematikk». Min problemstilling har vært: «Hvordan legger undervisning innen Zankovs modell for utviklende opplæring i matematikk til rette for at lærelyst og motivasjon kan skapes hos elever?» For å gjennomføre dette forskningsspørsmålet har jeg brukt video- og lydopptak til å observere elever på 1. og 4. trinn i fem matematikktimer, i tillegg til at jeg har intervjuet to av lærerne i ettertid av observasjonene. Jeg ville se etter hvordan lærere la til rette for motivasjon i undervisningen, samtidig som jeg så på hvilke andre faktorer som kunne være motivasjonsskapende i undervisningen. Rammeverket som er benyttet til oppgaven er Lev Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori og hans syn på barns utvikling, i tillegg til Leonid Zankovs undervisningsmodell til utviklende opplæring. Innenfor motivasjonsteorien har jeg fokusert mest på teorien om selvbestemmelse, som ble utviklet av Edward L. Deci og Richard M. Ryan. For å svare på problemstillingen har jeg utviklet et skjema som knyttet sammen sentrale elementer i den utviklende opplæringen med elementer fra selvbestemmelsesteorien, og dette ble brukt til å analysere undervisningstimene for å finne de mest sentrale faktorene som kunne påvirke. Resultatene viser at når det skal skapes interesse og motivasjon for matematikk er det to viktige aspekter som må oppfylles. 1. Det må skapes interesse for læring 2. Det må skapes metoder som stimulerer. Når elever får undervisning gjennom modellen for utviklende opplæring i matematikk møter de en helhetlig struktur som etappevis leder dem mot å bli motiverte. De forbereder seg med engasjerende oppvarmingsoppgaver, de går i gang med nytt stoff som skal aktivere følelser og ansvarlighet, og de avslutter med kjent stoff, som gir mestringsfølelse ved timens avslutning. I tillegg kan læreren bruke dialogisk undervisning med fokus på saklig argumentasjon og diskusjon mellom elever for å fremprovosere kognitive konflikter, sosialisering og et arbeidsmiljø i klasserommet som fremmer matematisk dialog.