| dc.description.abstract | Barn som blir utsatt for traumatiserende hendelser i oppveksten sin, utført av personer i nære relasjoner, kan få både sosiale, emosjonelle og kognitive vansker. Jeg har i denne studien valgt å beskrive hvordan utviklingstraumer kan forstås, hvordan hjernen utvikler seg i forhold til erfaringer og sammenhengen med utvikling av aggresjonsvansker.
Studien har undersøkt hvilke erfaringer 6 lærere i spesialskole har med elever som har opplevd traumer i nære relasjoner og som viser utagerende aggresjon. Studien har sett på betydningen av relasjonsbygging når det gjelder denne gruppen elever, samt betydningen av autoritativ klasseledelse. Studien har også sett på hvordan lærere mestrer arbeidet sitt med traumatiserte elever med aggresjonsvansker.
Studien har hatt en kvalitativ tilnærming med forskningsintervju som metode. Data er innsamlet gjennom semi-strukturerte intervju, hvor 6 lærere i spesialskole ble intervjuet.
Data ble analysert ved en hermeneutisk meningsfortolkning, basert på kritisk analyse og teoretisk forståelse. Den teoretiske innrammingen er traumeteori, aggresjonsteori, relasjonsteori, teori knyttet til autoritativ klasseledelse samt stressmestringsteori.
Funnene indikerer at autoritativ klasseledelse, med fokus på omsorg og tilrettelegging, sammen med kontroll, og sensitive lærere som har fokus forebyggende tiltak og relasjonsbygging til elevene, kan føre til redusert aggresjon hos elever med utviklingstraumer. Studien viser at elever med utviklingstraumer har en kompleks problematikk som påvirker både kognitiv, emosjonell og sosial utvikling, hvor mange faktorer spiller inn for å redusere aggresjon, for å øke læringsutbyttet, samt gjøre skoledagene best mulig for elevene. Funnene indikerer også at de viktigste faktorene med tanke på lærernes mestring i arbeidet med denne gruppen elever, er erfaring og kompetanse, samt at kolleger står sammen som et team, er samkjørte og støtter hverandre. | nb_NO |
