En deskriptiv undersøkelse av sammenhenger mellom variablene treningsfrekvens, treningsvolum og treningsintensitet, og prestasjon på ulike distanser hos personer som deltar i mosjonsløp

Abstract

Studiens formål: Formålet med denne studien var å undersøke hvordan personer som deltar i mosjonsløp trener, og hvilke sammenhenger det er mellom treningsvariablene treningsfrekvens, treningsvolum, og treningsintensitet og prestasjon på distanser fra 3 km til maraton. Det var også ønskelig å undersøke om det fantes signifikante forskjeller i treningsmengde, treningshyppighet eller treningsintensitet, og prestasjon mellom grupper basert på kjønn, alder og kroppsmasseindeks. Det syntes naturlig å ta utgangspunkt i BMW Oslo Maraton, som er Norges største løpsarrangement.

Problemstillinger: Følgende to problemstillinger ble undersøkt: 1) Hvordan trener personer som deltar i mosjonsløp, og hvilke sammenhenger finnes det mellom deres fysiologiske treningsgrunnlag og prestasjon på 3 km, 10 km, halvmaraton eller maraton? 2) Finnes det signifikante forskjeller i treningskarakteristikker eller prestasjon på 3 km, 10 km, halvmaraton og maraton mellom a) kjønn, b) løpere som er 40 år eller yngre og løpere som er eldre enn 40 år, eller c) løpere som er normalvektige/undervektige (KMI < 25) og løpere som er overvektige (KMI ≥ 25)?

Metode: I den foreliggende studien er det brukt et kvantitativt forskningsdesign, i form av en spørreundersøkelse. Det fullstendige utvalget (n = 2344) bestod av 998 kvinner og 1346 menn i alderen 16-80 (42,77 ± 11,29) år, høyde (175,53 ± 9,01) cm, og vekt (73,42 ± 13,02) kg. Deltakerne hadde løpt enten 3 km (n =23), 10 km (n = 611), halvmaraton (n = 1270) eller maraton (n = 440). Utvalget ble videre innordnet i grupper etter kjønn, alder og kroppsmasseindeks. Det ble foretatt Spearman’s rho korrelasjonsanalyser for å finne sammenhenger mellom prestasjon og variablene treningsfrekvens, treningsvolum og treningsintensitet. Independent Samples t-tests ble utført for å undersøke forskjeller mellom kjønnsgruppene, aldersgruppene, og KMI-gruppene.

Resultater: For det fullstendige utvalget ble det funnet en sterk signifikant korrelasjon mellom sluttid på 10 km og variabelen «antall km løpt i uken» (rho = -0.540, p < 0.01). Moderate korrelasjoner ble funnet mellom distansene 10 km, halvmaraton og maraton, og variablene «antall løpeøkter i uken» og «volum intervall». For kvinner fant en den sterkeste sammenhengen mellom sluttid på maraton og «antall km løpt i uken» (rho = -0.609, p < 0.01), mens for menn var sammenhengen sterkest mellom sluttid på 10 km og variablene «antall løpeøkter i uken» (rho = -0.587, p < 0.01), «antall km løpt i uken» (rho = -0.643, p < 0.01) og «volum intervall» (rho = -0.558, p < 0.01). En sterk signifikant sammenheng mellom sluttid på 10 km og «antall km løpt i uken» kunne observeres både i aldersgruppene og i gruppen med KMI < 25 (p < 0.01). Menn løp signifikant fortere enn kvinner på alle distanser (p < 0.01, 3 km: p < 0.05). Størst effekt ble beregnet for forskjellen i gjennomsnittene i sluttid på 10 km (d = 0.9). Den yngste aldersgruppen (≤ 40 år) løp litt fortere enn den eldste (> 40 år) på alle distanser, men disse forskjellene var ikke signifikante. Gruppen med KMI < 25 løp raskere enn gruppen med KMI ≥ 25 på alle distanser. Forskjellen var signifikant (p < 0.01) ved 10 km, halvmaraton og maraton med stor effekt for alle forskjellene (henholdsvis d = 0.9, d = 0.9 og d = 0.8). Gruppen med KMI < 25 scoret også høyere på alle treningsvariablene sammenlignet med gruppen med KMI ≥ 25 (p < 0.01).

Konklusjon: Den foreliggende studien har kartlagt hvordan personer som deltar i mosjonsløp trener, og viser at de trener noe i underkant av det som litteraturen tidligere har antydet (Gordon et al., 2017; Tjelta & Berge, 2015). Studien til Ferrauti, Bergermann, og Fernandez-Fernandez (2010) viste at mange mosjonister hadde et forholdsvis lavt treningsvolum, til tross for at de aktivt deltok i mosjonsløp. Disse funnene stemmer overens med funnene i den foreliggende studien. En kan konkludere med at treningsvolum ser ut til å være den variabelen som har størst sammenheng med prestasjon på distanser fra 10 km til maraton. Størst forskjeller finner man mellom kjønn, og mellom løpere som klassifiseres som normalvektige/undervektige og løpere som klassifiseres som overvektige.