Kjønnsforskjeller i staveferdighet. En kvantitativ studie av jenters og gutters ferdigheter i staving av regulære og irregulære ord i 2. klasse.

Abstract

Studiens problemstillinger var som følger: Hvilke kjønnsforskjeller er det i staveferdighet av regulære og irregulære ord på 2. trinn? Hvilke kjønnsforskjeller er det i staveferdighet av regulære og irregulære ord blant de 20% svakeste staverne på 2. trinn? Hva karakteriserer staveferdighetene til de 20% svakeste staverne?

Studien tok utgangspunkt i internasjonal og nasjonal forskning som omhandler kjønnsforskjeller i skriftspråklige ferdigheter i skolen, med størst fokus på kjønnsforskjeller i staving og skriving. Videre ble det gjort rede for teori som omhandler språk, skriftspråk, staveteori samt hvilke forutsetninger som ligger til grunn for staving. Det ble brukt data fra tre årskull i 2. klasse, innhentet fra Orddiktaten brukt i Stavangerprosjektet. Ved bruk av kvantitativ metode ble det utført analyser for å belyse problemstillingene, og det ble utført signifikansteser for å se om kjønnsforskjellene er signifikante. Analyse av stavefeil var et vindu inn for å se på hva som karakteriserer de svakeste elevenes staveferdigheter, der stavefeilene ble først ble kategorisert og deretter behandlet kvantitativt.

Resultatene viser at jentene presterte signifikant bedre enn guttene i sumskåre på Orddiktaten, og i staving av regulære og irregulære ord blant hele utvalget. Blant de 20% svakeste elevene var det ikke signifikante kjønnsforskjeller i sumskåre eller på regulære ord, men jentene presterte signifikant bedre enn guttene i staving av irregulære ord. Resultatene viser at irregulære ord utgjør en større utfordring for både jentene og guttene sammenlignet med de regulære ordene.

I analysene av stavefeil, viser guttene gjennom sine stavefeil at de har en noe mer ukonvensjonell staveferdighet enn jentene, og at de i større grad enn jentene staver med utgangspunkt i ordets uttale. Jentene viste gjennom sine stavefeil at de i større grad enn guttene tar i bruk ortografisk kunnskap i både staving av regulære og irregulære ord, noe som kan tyde på at de i større grad er på vei til å tilegne seg konvensjonell staveferdighet sammenlignet med guttene blant de svakeste staverne. Resultatene indikerer dermed på at det er kjønnsforskjeller i staveferdighet tidlig i skoleløpet. Selv om det er relativt tidlig i staveinnlæringen og mye ikke er blitt lært, kan det likevel stilles spørsmål ved når ortografiske mønster skal læres og hva som eksplisitt bør undervises i slik en på et tidlig tidspunkt kan jobbe med å utjevne forskjeller blant elevene.