Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNevøy, Anne
dc.contributor.authorHansen, Silje Horpestad
dc.date.accessioned2018-09-05T12:46:57Z
dc.date.available2018-09-05T12:46:57Z
dc.date.issued2018-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2561010
dc.descriptionMaster's thesis in Special educationnb_NO
dc.description.abstractMasteroppgavens tema er Pedagogisk psykologiske tjeneste (PPT) og systemrettet arbeid i barnehagen. Ulike utdanningspolitiske dokument uttrykker et ønske om mer systemrettet arbeidsprofil i PPT, uten å gi noen tydelige føringer for hvordan dette skal gjøres eller skilles fra individrettet arbeid. I 2016 fikk PPT utvidede arbeidsoppgaver i forhold til barnehager. I forbindelse med at retten til spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehagealder ble flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven i august 2016, fikk PPT en ny lovpålagt oppgave om å bistå barnehagen med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Formålet med denne studien er å utvikle kunnskap om den systemrettede arbeidsprofilen til PPT. Jeg ønsker å finne ut av hvordan dette fenomenet forstås og hvilke erfaringer og synspunkter PPT og ulike barnehageaktører har om denne type arbeid i barnehagen. Studien har følgende forskningsspørsmål: «Hvilke erfaringer og synspunkt har PPT, pedagogisk ledere i barnehagen og spesialpedagoger om systemrettet arbeid og hvordan kan dette arbeidet relateres til utvikling av inkluderende barnehager? Studien er basert på en kvalitativ forskningstilnærming med fokusgruppeintervju som metode. Studiens datamateriale er basert på intervjuer med tre ulike faggrupper som på hver sin måte er sentrale i systemrettet arbeid fra PPT. De tre faggruppene er ansatte i PPT, pedagogiske ledere i barnehagen og spesialpedagoger. På denne måten har det vært mulig å sammenholde og få innsikt i om de ulike yrkesgruppene har samme forståelse og forventning til et arbeid de skal samarbeide om. Studiens referanseramme baserer seg på en fremstilling av PPT sine arbeidsoppgaver slik dette kommer til uttrykk i utdanningspolitiske dokument, og en gjennomgang av ulike måter å bruke begrepet systemrettet arbeid på, og til slutt en fremstilling av inkluderingsbegrepet. De ulike yrkesgruppene uttrykker ulike forståelser og forventninger til de systemrettede arbeidsoppgavene i PPT. Ansatte i PPT gir uttrykk for at systemrettet arbeid er et vanskelig fenomen å forholde seg til og ønsker tydeligere føringer, både politisk og innad i PPT, på hva dette handler om og hvordan dette arbeidet skal utføres i barnehagene. De peker på at arbeid med barn i kontekst er sentralt i denne sammenhengen. Videre nevnes alt fra kurs, tverrfaglig arbeid, besøksdager, ulike møter i barnehagen, foreldreveiledning, telefonkonsultasjoner, observasjoner av enkeltbarn med etterfølgende tiltak på gruppenivå og større prosjekter i regi av kommunen som systemrettede arbeidsoppgaver de gjør i dag. Her blir skille mellom individarbeid og systemarbeid utydelig på samme måten som det blir vanskelig å skille mellom hva som er barnehagens generelle pedagogiske arbeid og hva som er spesialpedagogisk arbeid. Spesialpedagogene uttrykker en forståelse for at systemrettet arbeid i PPT i stor grad handler om kompetanseheving innenfor det ordinære barnehagetilbudet, og sier samtidig at dette ikke er noe PPT lykkes med i dag. I sitt arbeid savner de tettere oppfølging fra PPT, og nevner at de som spesialpedagoger muligvis kunne bidratt i slike arbeidsoppgaver. De pedagogiske lederne kjenner ikke til begrepet systemrettet arbeid og har en oppfattelse av, og erfaringer med at PPT i hovedsak arbeider individrettet. Samtidig uttrykkes et ønske om en PP-tjeneste som er tettere på arbeidet i barnehagen og bidrar med kompetansehevende tiltak. Det som de tre yrkesgrupper enes om, er ønsket om et tettere samarbeid. De ansatte i barnehagen har erfaring med at kompetansehevende tiltak krever godt samarbeid og tett oppfølging. Det utrykkes at PPT må utvikle sin handlingskompetanse i form av større innsikt i den virkelige barnehagehverdagen, for i større grad å lykkes med systemrettede arbeidsoppgaver. Denne studien gir grunnlag for å stille spørsmål ved om PPT heller enn å fokusere på selve begrepet systemrettet arbeid, bør fokusere på å utvikle kontakt og samarbeid med barnehagen, hvor de to lovpålagt arbeidsoppgavene (sakkyndig vurdering og kompetanse- og organisasjonsutvikling) kan overlappe og utfylle hverandre. PPT, pedagogisk lederne i barnehagen og spesialpedagogene presiserer at et tettere samarbeid, trolig vil kreve en grundig gjennomgang av PPT sin struktur og organiseringsform med tanke på arbeidet i barnehagene. Studien gir også grunnlag for å tenke at dette vil føre til en mer inkluderende barnehage.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IGIS/2018;
dc.subjectPPTnb_NO
dc.subjectsystemrettet arbeidnb_NO
dc.subjectsystemarbeidnb_NO
dc.subjectinkluderingnb_NO
dc.subjectbarnehagenb_NO
dc.subjectspecial educationnb_NO
dc.subjectspesialpedagogikknb_NO
dc.subjectutdanningsvitenskapnb_NO
dc.titleEn analyse av PPT`s systemrettede arbeid i barnehagen. Hva handler det om, hvordan gjøres det og hvorfor?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282nb_NO
dc.source.pagenumber86nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [994]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Vis enkel innførsel