| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Grunnskolestatistikken viser at 16 prosent av barna som er registret i grunnskolen er innvandrere eller er norskfødte med innvandreforeldre (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2016). Disse barna kalles gjerne minoritetsspråklige, flerspråklige eller tospråklige elever. Noen av dem har bodd lenge i Norge, noen har flyttet nylig. I starten av skoleåret er alt uforståelig for nyankomne elevene. Svarene deres er nølende og består gjerne av enkeltord, men etter hvert lærer de flere og flere ord. Selv om elevene får norskopplæring og undervisning i ulike fag, er det oppsiktsvekkende at en stor del av de flerspråklige elevene utvikler generelt svake norskkunnskaper, noe som kan tyde på at det eksisterende tilbudet er for dårlig slik at elevene ikke oppnår de resultatene som skolen ønsker. Ifølge Opplæringsloven §2-8 (grunnskolen) og §3-12 (videregående) kan elever som ikke kan norsk delta i innføringstilbud i inntil to år. Innføringstilbudet varierer fra kommune til kommune. Noen av kommunene organiserer særskilt språkopplæring innenfor ordinær skole med integrert tilbud, mens andre har egen innføringsskole.
I 2016 gjennomførte Utdanningsdirektoratet en kasusundersøkelse såkalt Rambøll evaluering om generelt innføringstilbud for minoritetsspråklige elever (Udir, 2016). Resultatene viste at innføringstilbud fungerer som et verktøy med et stort faglig utbytte, og at det sosiale miljøet fungerer bra. Elevene får nødvendig kompetanse, noe som gjør dem i stand til for det første å få tilstrekkelige ferdigheter i norsk og deretter kvalifisere dem for videre skolegang. Å være sammen med andre elever på samme nivå gir sosial trygghet og motivasjon.
Selv om det finnes mye empirisk kunnskap om hvilke faglige resultater flerspråklige elever oppnår i den norske skolen, er det fremdeles stort behov for mer kunnskap om tilbudskvalitet på innføringsskolen.
Denne studien har til hensikt til å undersøke hvilke suksesskriterier som ligger bak innføringsskolen. Det har vært sagt mye positivt om det tilbudet, og derfor ville jeg undersøke hvilke forhold som bidrar til den positive holdningen.
Jeg valgte å gå mer i dybden og få mer informasjon om tilbudskvalitet når det gjelder tilrettelegging for utvikling av ordforråd i innføringsskolen. Jeg har valgt temaet ordforråd fordi at det er sentralt for utvikling av språk og for lese- og skriveutvikling (Bjerkan, Monsrud & Thurmann- Moe, 2013). Gjennom kvalitative intervju med fire lærere vil jeg besvare følgende problemstilling:
4
Hvilke tanker og erfaringer har lærere om effektiv vokabularundervisning i innføringsskolen?
To forskningsspørsmål skal bidra med å besvare på hovedproblemstillingen:
Hvordan organiseres og legges vokabularundervisningen opp for nyankomne elever på innføringsskolen?
Hvilke undervisningsmetoder hjelper med å utvikle et tilfredsstillende ordforråd?
Funn fra undersøkelsen
De samlede resultatene fra intervjuene viser at lærerne på innføringsskolen jobber systematisk og bevisst med vokabularutvikling og språkfunksjoner. Pedagoger er opptatte av å tilrettelegge for både formell og uformell tilnærming til norsk som andrespråk for nyankomne, flerspråklige elver. Ulike faglige og sosiale aktiviteter bidrar til å gi elevene ulike mestrings- og læringserfaringer. Det eksisterer bevissthet rundt elevenes samlede språkkompetanse som utnyttes optimalt i andrespråkopplæring. Flerspråklighet ses som en ressurs, og elevene som snakker flere språk opplever anerkjennelse, mestring og respekt. Det legges stort fokus på forholdet mellom identitet og kulturforskjeller.
Innføringsskolen - med gode rutiner innen særskilt språkopplæring – omtales av lærerne som et godt tilbud for nyankomne elever. Små grupper gir anledning for å tilpasse til den enkelte elev og gir et større faglig utbytte av undervisningen. Informantene understreker at det først og fremst er viktig å etablere både positive relasjoner til elevene, et godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre aktører. Informantene fremhever gode relasjoner, at det er viktig å se eleven, skape tillit samt skille mellom hva en elev gjør og hvem eleven er. Tospråklige lærere med sin kompetanse innenfor morsmål og norsk som andrespråk deltar, aktivt i språkopplæring og gir kunnskap om både andrespråklæring og hvordan det norske samfunnet virker. Elevens morsmål regnes som et redskap for tilegnelsen av faglige og generelle kunnskaper. Når elevene overføres fra innførings- til bostedsskole føler de seg faglig og sosialt tryggere til å komme i en ordinær klasse.
Funn fra studien viser at innføringsskolen fungerer som sosialiseringsarena for de fleste nyankomne elever, der man med små steg introduserer den nye kulturen og det nye språket.
5
Utfordringer som ble identifisert er blant annet mangel på pedagogiske ressurser og kartleggingsverktøy som er ment for nyankomne elever. Verktøyene som benyttes er gjerne for omfattende og ikke ment for de minste nyankomne, flerspråklige elevene. Samtidig opplever man at det er vanskelig å finne høyt kvalifiserte lærere innenfor det flerspråklige feltet. Innføringsskoler som ikke ligger i elevens nærmiljø kan være til hinder for å oppnå kontakt med barn som bor i nabolaget. At tilbudet strekkes opp til to år for noen elever, kan signalisere at det er vanskelig å skille hvor grensen mellom undervisning i norsk som andrespråk og spesialundervisning går.
Sammenholdt med funn fra dette prosjektet og tidligere forskning, er det tydelig at en viktig samfunnsoppgave for framtiden er å sikre med et godt og tilpasset opplæringstilbud for flerspråklige elever. | nb_NO |
