Eksisterer disposisjonseffekten for andre aktivaklasser enn aksjer, og kan effekten finnes sterkere for disse investeringene?

Abstract

Disposisjonseffekten er et velkjent fenomen innenfor adferdsfinans. Effekten defineres som tendensen til å realisere gevinst for tidlig, og holde for lenge på tap. Effekten er i stor grad identifisert i aksjemarkedet, der det observeres at investorer er motvillige til å realisere tap. Selv om effekten er eksisterende i aksjemarkedet, antas det at effekten er like eksisterende i andre kjøp- og salg marked. Det er dermed av interesse å studere hvorvidt denne effekten eksisterer utenfor aksjemarkedet.

Formålet med denne oppgaven er å undersøke om effekten eksisterer for andre aktiva enn aksjer. De aktiva som er hovedfokuset i denne oppgaven er eiendom og bil, i tillegg til samleobjekter som malerier, vin og frimerker. Andre del av problemstillingen er å undersøke hvorvidt det finnes forskjeller på effekten mellom disse aktiva. Det vil dermed bli undersøkt om effekten finnes sterkere eller svakere for disse aktiva sammenlignet med aksjer.

For å besvare problemstillingen er det gjennomført en hypotetisk spørreundersøkelse. Det deltok totalt 153 respondenter. Spørsmålene som ble stilt er basert på tidligere forskning av blant annet Shefrin & Statman (1985) og Wesley Grey (2014). Det ble testet to hypoteser for å besvare problemstillingen. Analysen av resultatene viste signifikante forskjeller mellom realisert gevinst og tap. Dette tilsier at respondentene viste adferd som var i tråd med disposisjonseffekten, og effekten ble observert for alle aktiva. Samtidig ble det i flere tilfeller observert en sterkere effekt for de andre aktiva sammenlignet med aksjer, foruten om i situasjonene som omhandlet vin og frimerker. Totalt sett observerte vi en relativt lik effekt på tvers av alle aktiva.

I tillegg ble det gjennomført en hypotesetest på om økonomer viste en svakere disposisjonseffekt sammenlignet med de respondentene uten økonomisk utdannelse. Det ble her observert en forskjell mellom gruppene, der økonomer i de fleste tilfellene viste en svakere disposisjonseffekt. Det var kun for aktivumet vin det ble observert en større effekt for økonomer. Avslutningsvis ble det gjennomført en regresjonsanalyse for å identifisere hvordan kjønn, alder og yrkesgruppe påvirket sannsynligheten for at en disposisjonseffekt oppstår. Resultatet viste at faktorene ikke var signifikante, med en gjennomsnittlig forklaringskraft på 6%. Dette tilsier at disse faktorene alene ikke kunne forklare disposisjonseffekten i særlig høy grad, noe som samsvarte til forventningene.