Show simple item record

dc.contributor.advisorKvaløy, Ola
dc.contributor.authorDahl, Heidi Synnøve Aastvedt
dc.contributor.authorHesby, Caroline
dc.date.accessioned2018-09-19T09:05:15Z
dc.date.available2018-09-19T09:05:15Z
dc.date.issued2018-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2563383
dc.descriptionMaster's thesis in Applied financenb_NO
dc.description.abstractDisposisjonseffekten er et velkjent fenomen innenfor adferdsfinans. Effekten defineres som tendensen til å realisere gevinst for tidlig, og holde for lenge på tap. Effekten er i stor grad identifisert i aksjemarkedet, der det observeres at investorer er motvillige til å realisere tap. Selv om effekten er eksisterende i aksjemarkedet, antas det at effekten er like eksisterende i andre kjøp- og salg marked. Det er dermed av interesse å studere hvorvidt denne effekten eksisterer utenfor aksjemarkedet. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om effekten eksisterer for andre aktiva enn aksjer. De aktiva som er hovedfokuset i denne oppgaven er eiendom og bil, i tillegg til samleobjekter som malerier, vin og frimerker. Andre del av problemstillingen er å undersøke hvorvidt det finnes forskjeller på effekten mellom disse aktiva. Det vil dermed bli undersøkt om effekten finnes sterkere eller svakere for disse aktiva sammenlignet med aksjer. For å besvare problemstillingen er det gjennomført en hypotetisk spørreundersøkelse. Det deltok totalt 153 respondenter. Spørsmålene som ble stilt er basert på tidligere forskning av blant annet Shefrin & Statman (1985) og Wesley Grey (2014). Det ble testet to hypoteser for å besvare problemstillingen. Analysen av resultatene viste signifikante forskjeller mellom realisert gevinst og tap. Dette tilsier at respondentene viste adferd som var i tråd med disposisjonseffekten, og effekten ble observert for alle aktiva. Samtidig ble det i flere tilfeller observert en sterkere effekt for de andre aktiva sammenlignet med aksjer, foruten om i situasjonene som omhandlet vin og frimerker. Totalt sett observerte vi en relativt lik effekt på tvers av alle aktiva. I tillegg ble det gjennomført en hypotesetest på om økonomer viste en svakere disposisjonseffekt sammenlignet med de respondentene uten økonomisk utdannelse. Det ble her observert en forskjell mellom gruppene, der økonomer i de fleste tilfellene viste en svakere disposisjonseffekt. Det var kun for aktivumet vin det ble observert en større effekt for økonomer. Avslutningsvis ble det gjennomført en regresjonsanalyse for å identifisere hvordan kjønn, alder og yrkesgruppe påvirket sannsynligheten for at en disposisjonseffekt oppstår. Resultatet viste at faktorene ikke var signifikante, med en gjennomsnittlig forklaringskraft på 6%. Dette tilsier at disse faktorene alene ikke kunne forklare disposisjonseffekten i særlig høy grad, noe som samsvarte til forventningene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HH/2018;
dc.subjectdisposisjonseffektennb_NO
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectanvendt finansnb_NO
dc.titleEksisterer disposisjonseffekten for andre aktivaklasser enn aksjer, og kan effekten finnes sterkere for disse investeringene?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record