Uønsket skatteplanlegging i flernasjonale digitale selskaper

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan to av tiltakene i BEPS-rammeverket vil kunne påvirke skatteplikten til flernasjonale selskaper med digital virksomhet. OECDs BEPS-prosjekt er et omfattende internasjonalt prosjekt satt i gang av G20-landene, med hensikt å forhindre overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Over 100 land er med på prosjektet som har ført frem til et rammeverk med 15 tiltakspunkter, som landene i ulik grad er bundet til å implementere i intern rett.

Bakgrunnen for prosjektet er økt globalisering og virksomhet over landegrenser, noe dagens internasjonale skattesystem ikke er utarbeidet for. Samtidig er den digitale økonomien i stadig vekst, og selskaper med digital virksomhet kan unngå skatteplikt som følge av at de ikke er avhengig av fysisk tilstedeværelse i land det drives virksomhet i. Dette gjør at man får skjeve konkurranseforhold, og ikke minst at betydelige skatteinntekter går tapt. OECD forsøker derfor å reformere skattesystemet for å tette en del av smutthullene som i dag kan benyttes til skatteminimering.

For å undersøke hvordan flernasjonale digitale selskaper vil påvirkes av BEPS-prosjektet, valgte vi å gjennomføre en casestudie av to anerkjente selskaper, Apple og Facebook. Med utgangspunkt i gjennomgått teori undersøkte vi først hvordan selskapene er organisert i Norge, og på hvilket grunnlag de skattlegges i dag. Deretter så vi nærmere på hvordan to av tiltakene i BEPS-rammeverket kan påvirke selskapenes skatteplikt til Norge. Vårt fokus har vært på tiltakene rettet mot digital økonomi og fast driftssted. I casestudien fant vi ut at endringen i kriteriene for å oppnå fast driftssted-status vil kunne ramme flernasjonale selskaper som har unngått slik status tidligere. Dette vil i så tilfelle utløse kildeskatteplikt i Norge, og for selskaper som har unngått slik skatteplikt tidligere vil endringen kunne medføre en vesentlig økning i skattekostnad.

Flere aktører mener at BEPS-rammeverkets nedslagskraft vil være begrenset, og den endelige virkningen av prosjektet vil vi først se når implementeringsperioden er over. Vår oppgave fungerer dermed som en indikator for hvilke konsekvenser som kan forekomme dersom rammeverket implementeres og følges opp slik som tiltenkt av OECD.