Show simple item record

dc.contributor.advisorEftestøl, Trygve
dc.contributor.authorStokka, Svein Erik
dc.date.accessioned2018-09-26T14:07:58Z
dc.date.available2018-09-26T14:07:58Z
dc.date.issued2018-06-15
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2564808
dc.descriptionMaster's thesis in Automation and signal processingnb_NO
dc.description.abstractBakgrunn: Plutselig hjertestans utenfor sykehus er en alvorlig medisinsk tilstand, hvor det i Norge er rundt 3200 tilfeller hvert år. For å overleve hjertestans er det viktig med tidlig og god hjertelungeredning(HLR). Ved å monitorere kvalitet av hjertekompresjoner vil det være mulig å gi tilbakemelding til personen som utfører kompresjonene. Denne tilbakemeldingen kan brukes til å forbedre kvaliteten av kompresjonene, og dermed øke sannsynligheten for overlevelse. Det gir også anledning til å studere data retrospektivt, slik at en kan identifisere faktorer som er betydningsfulle for overlevelse. Material og metode: Datasettet består av 394 episoder med hjertestans utenfor sykehus. Med utgangspunkt i datasettet er det utviklet metoder for å merke komprejsonsintervall som å være av gunstig eller ikke gunstig kvalitet, basert på sannsynlighet for endring til bedre tilstand, Pdes . Ettersom Pdes indikerer pasientens tilstand, vil dermed endring i Pdes gi en indikasjon på fysiologisk respons. Datasettet består av kvalitetsparametre som beskriver egenskaper for hjertekompresjoner. For å automatisk assosiere disse kvalitetsparametrene med fysiologisk respons, er det eksperimentert med 3 forskjellige maskinlæringsmetoder for klassifisering, hvor det beregnes sannsynlighet for gunstige kompresjoner, Pgc. Dermed benyttes kombinasjon av flere kvalitetsparametre til å gi tilbakemelding om kvalitet av behandling, som én verdi. Maskinlæringsmetodene som ble benyttet er: sannsynlighetsmaksimeringsmetoden(ML-metoden), logistisk regresjon(LR) og nevralt nettverk(NN). For å evaluere metodene ble klassifiseringsnøyaktighet benyttet som indikasjon på ytelse. Endelig evaluering ble utført ved å studere fordeling av Pgc mot kvalitetsparametre, og sammenligne fordelingen opp mot retningslinjer for HLR. Resultat: ML-metoden, LR og NN klassifiserte med en treffprosent på henholdsvis 58,61%, 62,96% og 63,39%. Forhold mellom Pgc og kvalitetsparametre viste at LR fordeler Pgc best i henhold til retningslinjer for HLR. Konklusjon: Det er utviklet en sannsynlighestmodell som indikerer kvalitet av hjertekompresjoner, og som er i henhold til retningslinjene for HLR. Ved å indikere kvalitet av hjertekompresjoner som sannsynlighetsverdi, er det mulig å visualisere kvalitet på en kompakt og dynamisk måte.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IDE/2018;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectinformasjonsteknologinb_NO
dc.subjectautomatiseringnb_NO
dc.subjectsignalbehandlingnb_NO
dc.subjecthjertestans utenfor sykehusnb_NO
dc.subjecthjertelungeredningnb_NO
dc.subjectmaskinlæringnb_NO
dc.titleSannsynlighetsmodell for monitorering av kvalitet av hjertekompresjoner basert på sammenheng mellom kvalitetsparametre for hjertelungeredning og fysiologisk responsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500::Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: 550nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal