Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSøndenå, Kari
dc.contributor.authorGudmestad, Anette
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2018-11-16T13:53:40Z
dc.date.available2018-11-16T13:53:40Z
dc.date.issued2018-06-01
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2573212
dc.descriptionMaster`s thesis in Social work.nb_NO
dc.description.abstractJeg har i denne studien undersøkt hva det kan innebære å vokse opp med psykisk syke foreldre, hvordan psykiske lidelser påvirker foreldrefungeringen, og hvordan foreldrenes fungering påvirker barn og unge. For å samle inn informasjon har jeg gjennomført kvalitativt forskningsintervju av fem ungdommer om deres erfaring og refleksjoner knyttet til det å vokse opp med psykisk syke foreldre, og hvorvidt de opplevde å få hjelp og støtte av samfunnet for øvrig som barn. Deretter brukte jeg informasjonen for å diskutere hva det kan innebære å vokse opp med psykisk syke foreldre, og hvordan deres erfaringer kan brukes til å bedre barns oppfølging i fremtiden. Studiens hensikt er å øke kunnskap om hva det kan innebære å vokse opp med psykisk syke foreldre. For å kunne bruke informasjonen til å bedre omsorgsituasjonen for barn, og samtidig finne ut hvordan barneverntjenesten og samfunnet for øvrig på best mulig måte kan bidra for å forebygge vansker på et tidligere tidspunkt. Dette er i tråd med barnevernproffenes visjon om at den beste kunnskapen for fagfolk kommer fra barn med erfaring på området (Forandringsfabrikken, 2018). Problemstillingen jeg skal forsøke å belyse er av den grunn: "Hva kan det innebære å vokse opp med psykisk syke og ustabile foreldre?" Studien har hatt fokus på barn og unges erfaringer, psykiske lidelser og foreldrefungering, forhold som påvirker barns psykiske helse, utviklingspsykopatalogi, konsekvenser for barns utvikling og tillærte strategier, tabu, risiko-, beskyttelsesfaktorer og resiliens. Gjennom analyse av intervjuene ble informasjonen oppdelt i fem tema. (A) Mangel på informasjon og åpenhet, (B) Svak foreldrefungering og konsekvenser av det, (C) Nettverkets og trygge relasjoners betydning, (D) Manglende hjelp fra barneverntjenesten og samfunnet, (E) Erfaringer og råd til barneverntjenesten. Det var samsvar mellom mine funn og tidligere forskning på området når det gjelder konsekvenser for barns utvikling, foreldrenes fungering og barns mestringsstrategier. Det var derimot mindre forskning på hvorvidt barneverntjenesten og samfunnet for øvrig griper inn tidlig nok, og gir rett hjelp til rett tid. Her blir det informantenes råd, og min erfaring som saksbehandler i barneverntjenesten som ligger til grunn. Konklusjonen er at barneverntjenesten grep inn for sent, og at det i samarbeid med psykisk syke foreldre kan være utfordrende å kartlegge tidlig nok, på bakgrunn av svært ustabile fungeringer, med lengre gode perioder. Studiens konklusjon og avslutning i lys av problemstillingen viser at barn av psykisk syke foreldre ofte opplever en stor belastning i barndommen preget av mye ansvar og omsorg for sin omsorgsperson. Dette ansvaret kan påvirke barnas psykiske helse, selvfølelse og relasjonen til andre barn og voksne. Studiens hovedfunn viste at alle informantene strevde med psykiske vansker i ulik grad. Barn har et stort behov for informasjon om sin omsorgssituasjon og forklaring på hvordan en "vanlig" familie kan fungere. Et godt nettverk har vist seg å ha stor betydning for at barn og ungdom skal kunne fungere greit i skole - og arbeidsliv, og være sosial i relasjoner med andre barn og voksne. Barneverntjenesten og samfunnet bruker for lite tid på å forklare barn hvordan en "vanlig" familie kan fungere og bygge relasjoner for at barn skal være trygge nok til å fortelle sin historie. Voksne i samfunnet for øvrig viser i sin atferd at de ikke er klar for å ta imot den informasjonen barn ønsker å fortelle, og det kan resultere i at barn tilbakeholder informasjon. Studien viste også at informantene per dags dato har kontakt med sine omsorgspersoner i begrenset omfang, etter eget valg. Tre av informantene stilte spørsmål til hvorfor barneverntjenesten ikke plasserte de i fosterhjem tidligere, for å kunne unngå de emosjonelle og psykiske vanskene de nå må leve med. Avslutningsvis viste hovedfunnene i studien at informantene har klart seg relativt greit, til tross for en særdeles utfordrende oppvekst preget av omsorgssvikt og traumatiske hendelser.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IS/2018;
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectsosialt arbeidnb_NO
dc.subjectsocial worknb_NO
dc.subjectpsykiske lidelser og foreldrefungeringnb_NO
dc.subjectforhold som påvirker barns psykiske helsenb_NO
dc.subjectbarn av psykisk syke foreldrenb_NO
dc.subjectutviklingspsykopataloginb_NO
dc.subjectresiliensnb_NO
dc.subjectkonsekvenser og tillærte strategiernb_NO
dc.subjectrisiko- og beskyttelsesfaktorernb_NO
dc.subjectbarnevernnb_NO
dc.titleBarn og unge av psykisk syke foreldre - Hva kan det innebære å vokse opp med psykisk syke og ustabile foreldre?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal