"Leit, så skal de finna. Bank på, så skal det latast opp for dykk". Aktivisering av lesaren i Lene Asks grafiske romanar Hitler, Jesus og farfar og Kjære Rikard.

Abstract

Denne oppgåva tek utgangspunkt i dei to grafiske romanane Hitler, Jesus og farfar og Kjære Rikard, som begge er skrivne av Lene Ask. Målet med oppgåva er å seia noko om korleis og i kva grad Lene Ask opnar for lesaren si meddikting i dei to bøkene.

Teoridelen startar hjå Heidegger og Gadamer, og går så vidare til resepsjonsestetikeren Isers teori om den impliserte lesaren. Størsteparten av teoridelen dreier om dei verkemidla som er særskilt knytt til teikneseriesjangeren, då med McCloud og Eisner som hovudteoretikarar.

Deretter følgjer ein analyse av romanane basert på dei teikneseriespesifikke verkemidla, før teksten fortsett som ei drøfting omkring korleis analysefunna har betyding for lesaren.

Den delvis sjølvbiografiske Hitler, Jesus og farfar er gjennom verkemidla gjort mindre personleg og meir anonym ved å opna for lesarens eigen fantasi og eigen bakgrunn, medan Kjære Rikard er gjort så personleg som mogleg, for å røra og engasjera lesaren. Dei to romanane har til felles at dei speler på lesarens evne til å tolka allusjonar til kristendom og Bibel, men først og fremst at dei har ein særskilt bruk av rennesteinen mellom rutene.