Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSærheim, Inge
dc.contributor.authorFredriksen, Maria Smith
dc.date.accessioned2019-06-19T09:11:53Z
dc.date.available2019-06-19T09:11:53Z
dc.date.issued2018-05-16
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2601335
dc.descriptionMaster's thesis in Literacy studiesnb_NO
dc.description.abstractSammendrag På 1600-tallet skjedde det en befolkningsvekst som resulterte i at mange måtte rydde seg nye boplasser i utkanten av de større gårdene. Ofte ble de gamle ødegårdene som hadde stått ubebodde siden svartedauden, igjen ryddet og gjort skikket for dyrkning og bosetning. Dette har resultert i mange tusen stedsnavn, blant annet Brenna, Bråten, Våler, og Svea. Disse navnene vitner ofte om den norske svedjebrukstradisjonen der det var vanlig å bruke ild for å rydde seg en boplass med et tilhørende åkerland. Sentralt i Hedmark, rundt Mjøsa og østover mot Løten, Elverum og Trysil, har sve-navnene fått en særegen posisjon. Stedsnavn som Svea, eller sammensatte former som Snekkersvea, Nersvea og Storsvea, er svært vanlige i store deler av Hedmark, og ble gjerne brukt om mindre boenheter med en tilhørende åkerlapp. Sve¬-navnene er spesielt tallrike rundt Mjøsa og langs hele strekningen mot Elverum, men navneleddet har ellers vært i bruk både sentralt og nord i fylket. Likevel har ikke navneleddet vært produktivt i hele Hedmark. Sør for Elverum mot Våler, er sve-navnene nærmest fraværende. Også i Trysil finnes det et merkelig distribusjonsmønster av sve-navn. Vest i Trysil finnes det flere sve-navn, men øst i Trysil har helst andre rydningsnavn blitt brukt. Hva er årsaken bak navneleddets bråe grense mot sør og mot øst i Hedmark? I denne avhandlingen har jeg undersøkt hva som kan forklare distribusjonsmønsteret av sve-navn sentralt i Hedmark. Fordi området der sve-navnene har vært mest brukt ligger i jordbruksområdene rundt Mjøsa, har jeg undersøkt om sve-navnene ellers i de sentrale delene av Hedmark, knytter seg til gårder med intensiv jordbruksdrift. På grunn av at navneleddet ofte ble brukt av småbønder om små bruksenheter, har jeg også dratt inn elementer fra bosetnings- og befolkningshistorien fra 1600–1800-tallet. En viktig faktor som kan ha påvirket bruken av sve-navn i Hedmark, spesielt øst i fylket, er den store utbredelsen av skogfinske svedjebruk på Finnskogen. Derfor har jeg også undersøkt om det finnes en sammenheng mellom det store antallet sve-navn i Hedmark og de skogfinske svedjebrukene. Under arbeidet med denne avhandlingen, ble det funnet totalt fire sve-navn i Våler og Åsnes, sør for Elverum. Øst i Trysil kom det ikke fram noen sve-navn. Noe som nesten kan sies med sikkerhet er at sve-navn knytter seg til utbredelsen av husmannsvesenet. Dette blir tydelig når man sammenlikner kartet med sve-navn og kart som sier noe om over hvor mange husmenn det fantes per bonde sentralt i Hedmark. Sør for Elverum, i Våler og Åsnes, ser det ut til at andre rydningsnavn tar sve¬-navnenes plass. Her fantes det færre husmannsplasser, men de fantes. I stedet for å bruke navneleddet sve har de som bor i Våler og Åsnes heller brukt rud-navn eller bråten-navn på sine nyrydninger. I Våler og Åsnes, som de fleste steder ellers i fylket, skjedde det også en befolkningsvekst på 1600–1800-tallet, som krevde at folk ryddet seg nye boplasser. Jordbruket har også vært viktig i disse områdene, og derfor kan man ikke uten videre si at sve-navnene følger mulighetene for å drive jordbruk ettersom sve-navn ikke har blitt brukt her. Dersom man ser de sentrale delene av Hedmark under ett, ser det likevel ut som det finnes en sammenheng mellom navneleddet og graden av intensitet i jordbruksdriften. Likevel finnes det et stort antall sve-navn i skogsbygder som Sørskogbygda og Nordskogbygda, der skogen var viktigste næringsvei. Her har likevel husmannsvesenet stått sterkt, noe som kan være grunnen til det høye antallet sve-navn. Øst i Hedmark er situasjonen en annen. Her finnes det kun sve-navn i et område øst i Trysil der det var for vanskelig for norske bønder å dyrke korn grunnet ugunstige forhold for jordbruket. Navneleddet sve har med andre ord blitt brukt på en annen måte i Trysil enn i fylket ellers. I stedet for å bruke sve-navn på norske bosetninger og nyrydninger i områdene rundt, har navneleddet i stedet blitt brukt om skogfinske bosetninger, noe som er spesielt for Trysil. Lenger sør på Finnskogen har det ikke blitt brukt sve-navn om skogfinske bosetninger. Dette har sannsynligvis å gjøre med at det nærmest kun var skogfinner som bosatte seg på Finnskogen. I Trysil lå imidlertid ikke de skogfinske svedjebrukene så langt fra de norske bygdeområdene, og sve-navnene er sannsynligvis et resultat av nordmennenes navngiving av områdene som brått endret seg fra store skogsområder til brent mark. Men dette er unntaket fra regelen. Det store antallet sve-navn i Hedmark har ellers ikke sin bakgrunn i de skogfinske svedjebrukene. Sve-navnene i Hedmark knytter seg spesielt til ekspansjonstida på 1600–1800-tallet og har for det meste blitt brukt om småbruk i utkanten av de større gårdene. Derfor er det ikke så merkelig at navneleddet helst har blitt brukt i områder der det har vært drevet med intensiv jordbruksdrift. Hvorfor ikke sve-navnene har spredt seg sørover langs Glomma i større antall, er det ikke godt å si noe sikkert om annet enn at skogen har spilt en viktigere rolle enn jordbruket her, og at husmannsvesenet ikke var like utbredt sør i fylket som rundt Mjøsa og i Elverum.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsve-navnnb_NO
dc.subjectgårdsnavnnb_NO
dc.subjectbruksnavnnb_NO
dc.subjectsmåbruknb_NO
dc.subjectjordbrukshistorie i Hedmarknb_NO
dc.subjectdistribusjonsmønster av navnnb_NO
dc.subjectnavneforskningnb_NO
dc.subjectgårdsnavn i Hedmarknb_NO
dc.subjectsvedjebruknb_NO
dc.subjectsveernb_NO
dc.subjectnavn på rydningernb_NO
dc.subjectplassnavnnb_NO
dc.subjecthusmannsvesenet i Hedmarknb_NO
dc.subjectliteracy studiesnb_NO
dc.subjectlesevitenskapnb_NO
dc.titleSvidd Hedmark. En undersøkelse av distribusjonsmønsteret til sve-navn i sentrale deler av Hedmark.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042nb_NO
dc.source.pagenumber77 (+ vedlegg: 18)nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal