Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWagner, David-Alexandre Thomas
dc.contributor.authorClausen Waage, Truls Leander
dc.date.accessioned2019-06-19T12:26:13Z
dc.date.available2019-06-19T12:26:13Z
dc.date.issued2019-05
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2601403
dc.descriptionMaster's thesis in History didacticsnb_NO
dc.description.abstractStudien undersøker hvordan den første verdenskrig blir gjort spillbar i den populære videospillsjangeren FPS (førstepersonsskyterspill), og hvordan denne spillifiseringen kan påvirke historiebevisstheten til de som spiller dem. Den første verdenskrig har lenge blitt ansett som en konflikt som ikke er særlig spillbar i FPS-sjangeren, men de siste årene har det dukket opp flere forsøk. Studien argumenterer derfor for at videospill i voksende grad vil bli en viktig bidragsyter til å forme nye generasjoners historiebevissthet og kollektive minner om krigen. Gjennom en komparativ case-studie, analyseres et utvalg videospill som samsvarer med satte kriterier. Utvalget består av Necrovision (2009), Necrovision: Lost Company (2010), Verdun (2015) og Battlefield 1 (2016). Videospillene drøftes opp mot både historiedidaktiske og spillteoretiske teorier. Funnene viser en stor variasjon i hvordan videospillene tilnærmer seg den første verdenskrig, og at det ikke ser ut til å eksistere en felles norm. Det finnes grunnleggende forskjeller når det kommer til bruken av kollektive minner, grad av romantisering og hvordan narrativene avsluttes. Variasjonen er også betydelig i måten historien påvirker selve spillstrukturen. Hvordan historiebevisstheten blir påvirket av videospill, avhenger derfor i stor grad av hvilke videospill man spiller. Sett under ett, viser analysen at FPS-spill om den første verdenskrig ikke bare kan forsterke det som kan betegnes som det kollektive minnet om krigen, men også vise at konflikten var mer enn bare skyttergraver. Sterke og personlige narrativ gir også grunnlag for å si at enkelte av videospillene egner seg til å bygge historisk empati. Mye av denne empatien rettes derimot i ententemaktenes favør, og ikke sentralmaktene. I utvalget fremstilles krigen både som en mørk og tragisk del av vår historie, men også som monumental og romantisk. En fellesnevner er derimot videospillenes manglende evne til å sette de fragmenterte handlingene inn et større perspektiv, og gjøre rede for kausale årsaksforhold. Det er derfor lite fokus på hvordan konflikten startet og sluttet, eller hvem som vant eller tapte. I stedet fokuseres det på action-fylte nærkamper, både i og utenfor skyttergravene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjecthistoriedidaktikknb_NO
dc.subjectvideospillnb_NO
dc.subjectdataspillnb_NO
dc.subjecthistoriebevissthetnb_NO
dc.subjectden første verdenskrignb_NO
dc.subjectspillifiseringnb_NO
dc.titleSpillifiseringen av den første verdenskrig i FPS-spill, og hva det kan bety for spillernes historiebevissthet.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionsubmittedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Historie: 070nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO
dc.source.pagenumber112nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal