«Historie med fiktive figurer og overdrevne fremstillinger» - En casestudie som undersøker undervisningspotensialet i bruken av animerte propagandafilmer fra andre verdenskrig i historieundervisningen på ungdomsskolen.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hvilket undervisningspotensial som ligger i bruken av animerte propagandafilmer i historieundervisning på ungdomsskolen. For å få kunnskap om dette har jeg undersøkt hvilket utbytte elevene kan få av et undervisningsopplegg hvor de analyserer slike filmer, og diskuterer oppgaver i tilknytning til denne prosessen i felleskapet av en gruppesamtale og en plenumsdiskusjon. Filmene som blir brukt i prosjektet er den amerikanske propagandafilmen The Ducktators (1942) og den sovjetiske antifascistiske propagandafilmen The Vultures (1941). Førstnevnte er en fiktiv skildring av hvordan lederne for aksemaktene kom til makten, og har med tidsaktuelle personer som Adolf Hitler, Benito Mussoloni og Hideki Tojo. Den andre filmen er en advarsel til det sovjetiske folket om at fascister og nazister er på vei for å bombe landet deres, og et forsøk på å vekke patriotismen for å kjempe tilbake.

Teorien benyttet i denne avhandlingen kan deles opp i fire hovedområder. Det første utviklingen innenfor ulike tradisjoner i historiedidaktikk, med særlig fokus på arbeidet til Peter Seixas (2006; 2017) og den kanadiske «skolen» rundt begrepet historisk tenkning. Det andre er animasjonsfilm som filmsjanger. Det tredje er kognitivt læringssyn hvor fokuset har vært på begreper som kritisk tenkning og eksplisitt læring. Det fjerde området er propaganda. Her har man sett begrepet i lys av ulike definisjoner, samt presentert en modell for hvordan å analysere propaganda (Jowett & O’Donnell (2012).

Denne masteroppgaven er en casestudie med en kvalitativ forskningstilnærming. Empirien har blitt innhentet gjennom elevenes besvarelser på oppgaver til de to filmene og tre gruppeintervjuer i etterkant av undervisningsopplegget. Undervisningsopplegget her er gjennomført i en 10.klasse med 12 elever og har foregått over seks skoletimer.

Forskningsfunnene vitner om et stort undervisningspotensial i bruken av animerte propagandafilmer i historieundervisningen på ungdomskolen. I første omgang forteller de at elevene i dette prosjektet er utelukkende positivt innstilt til animasjonsfilm som undervisningsmateriale i skolen. De opplever sjangeren animasjonsfilm som et morsomt materiale å jobbe med, noe som i forlengelse også har en motiverende effekt på dem. Animasjonsfilmens bruk av overdrevne fremstillinger virker også til å ha en evne til å feste seg bedre i elevenes hukommelse. Dette i sin helhet resulterer i at elevene ønsker mer bruk av animasjonsfilm i skolen, og ikke nødvendigvis bare i forhold til historieundervisning.

Videre viser funnene at et slikt undervisningsopplegg kan resultere i en rekke læringsutbytter hos elevene. Gjennom å analysere animerte propagandafilmer, og diskutere oppgaver i tilknytning denne prosessen i grupper og i plenum, utvikler elevene ferdigheter knyttet til kritisk tenkning. Dette involverer en reflektert forståelse av filmene som innebærer at de blir i stand til å se de mer underliggende og skjulte elementene, og de begynner å trekke sammenligninger på en måte de ikke klarte i selvstendig arbeid med filmene. Samtidig viser elevene også at de begynner å engasjere seg i historisk tenkning i møte med slike filmer. De bruker filmene som primærkilder i konstruksjonen av kunnskap om fortiden ved å se på hvordan bruk av rasisme og stereotyper reflekterer holdninger og verdier i datidens samfunn. Noen ser også dette i lys av dagens samfunn for å identifisere endringer som har skjedd i løpet av historien.

Til slutt forteller funnene at elevene, i en viss grad, er i stand til å reprodusere lært tilnærming til nytt materiale. Dette vitner om at læringsutbytte av et slikt undervisningsopplegg har en vedvarende effekt hos elevene, og i forlengelse kan være overførbart til andre faglige sammenhenger.