Norsk settefiskproduksjon: Hva er erfaringene og effektene på produktiviteten etter innføring av resirkuleringsteknologi (RAS)?

Abstract

Regjeringen har et uttalt mål om å femdoble lakseproduksjonen innen 2050. Det er utfordringer knyttet til lakseindustrien, og det utvikles nye metoder for å løse dem og for å skape en mer bærekraftig produksjon. De siste årene har det vært en økende interesse for RAS (Recirculation Aquaculture System), som brukes i landbaserte oppdrettsanlegg av settefisk. RAS er en produksjonsteknologi som renser og resirkulerer vannet og reduserer vannforbruket. Siden 2005 har det vært en stor økning i antall selskap som investerer i RAS.

I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan ny teknologi; RAS, påvirker produksjonen. Gjennom Fiskeridirektoratet fikk vi tilgang på et paneldatasett fra 1988-2017. Datasettet inkluderte alle settefiskselskaper og inneholdt informasjon om økonomiske og produksjonsmessige variabler, men manglet en variabel for teknologi. En viktig del av oppgaven har vært å kontakte samtlige selskaper som driver med produksjon av settefisk for å samle inn denne variabelen, som er grunnlaget for den økonometriske analysen. Vi utførte videre en spørreundersøkelse for å undersøke motivasjon, erfaringer og utfordringer med RAS, samt snittvekten på settefisk i hele industrien. Resultatene i denne oppgaven viser at det i dagens settefiskindustri er 20 av 68 selskap som har hele eller deler av produksjonen på RAS.

Investeringer som er gjort i RAS-anlegg har hatt en påvirkning på industrien innen flere områder. De siste årene har RAS tiltrukket seg mye oppmerksomhet på grunn av blant annet begrensende vannkilder og lokaliteter. Samtidig har industrien et ønske om å produsere større smolt, altså postsmolt. Større smolt bidrar til økt kapasitetsutnyttelse slik at man effektivt utnytter MTB (maksimalt tillatt biomasse), redusert eksponeringstid i sjø som forebygger lakselus, raskere vekst og bedret fiskevelferd. Å drifte et RAS-anlegg er en kompleks prosess hvor det er flere komponenter som skal fungere sammen, mens et gjennomstrømningsanlegg, som er den alternative produksjonsmetoden, er driftssikkert og lite komplisert.

I den statistiske analysen av produksjonsfunksjonen viste resultatene at RAS har en negativ effekt på produksjonen, at industrien er preget av avtagende skalaavkastning, og at den årlige gjennomsnittlige produktiviteten har blitt redusert de siste fem årene. Funn fra spørreundersøkelsen viser at selskapene som har investert i RAS er fornøyde med teknologien, har fått de resultatene de ønsket seg, og at snittvekten i 2018 var noe høyere enn tidligere.