Ung ufør i en vestlandskommune - en studie av årsaksforklaringer

Abstract

I Vestlandskommunen er det nå en høyere andel unge uføre i alderen 18-29 år enn fylket og landet ellers. På bakgrunn av dette ble det foretatt en studie av hva som kunne være mulige årsaksforklaringer i kommunen. Dette er et dagsaktuelt tema da det har vært en stadig jevn økning i andel unge uføre det siste tiåret. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er basert på tidligere forskning om årsaksforklaring til uførhet blant unge mellom 18-29 år, samt Lipsky og teorien om «street-level-bureaucracy» (bakkebyråkratiteorien)- her blir teorien brukt for å se på forvaltningspraksis og samhandling, hvordan vi kan forstå det som skjer mellom bakkebyråkraten og deres arbeidshverdag på den ene siden og klienten/innbyggeren og deres behov for bistand på den andre siden. Deretter drøftes hvordan ulike årsaksforklaringer virker inn på arbeidslinja. Metoden i studiet er basert på kvalitativ forskningsmetode. Det er foretatt dybdeintervju med 8 informanter, deres rolle i de unges liv var å yte de unge bistand i form av veiledning, rådgivning, formidling og oppfølging på vei mot målet- et arbeid i enden. Drøftingen viser at arbeidsmarkedsforklaringer er en viktig årsak til andelen unge uføre i vestlandskommunen. De siste årene har arbeidsmarkedet blitt mer spesialisert og industrialisert og nedgangstider har ført til høyere krav til produktivitet og effektivitet og samtidig krav til dokumentasjon av kompetanse og utdanning. Samtidig fører et stramt arbeidsmarked til utfordringer med å få omsatt de unges restarbeidsevne i arbeid, noe som fører til at flere ikke får anledning til å nyttiggjøre en gradert uføretrygd. Studien viste videre at en mangel på gode ordninger som lønnstilskudd og muligheten for tilrettelegging betyr lavere sysselsetting av de unge med utfordringer i aldersgruppen 18-29 år. Innstramming i AAP- reglene som kom 01.01.2018 medfører også en utfordring med å kvalifisere de yngste i aldersgruppen til et ordinært arbeid i løpet av stønadsperioden på 3 år. Prosessen mot uføretrygd foregår på to måter, ved en ordinær arbeidsavklaringsprosess som fører til en søknad om uføretrygd og «direkte avklaring» hvor søknad går direkte til NAV forvaltning og avgjøres der. Det betyr at det er en del unge uføre som ikke fanges opp lokalt, og som dermed ikke blir synlige fordi de ikke gjennomgår en ordinær arbeidsavklaring hos NAV lokalt.