Lek og psykisk helse i barnehage.

Abstract

Temaet for denne oppgaven er lek og psykisk helse i barnehagen. Formålet ved denne oppgaven har vært å gå nærmere inn på begrepene lek og psykisk helse, og se på sammenhengen mellom disse to fenomenene. Hensikten er å danne en kunnskapsoppsummering over de siste tiårs empiriske forskning omkring lek og psykisk helse i barnehagen. For å skape en oversikt over hvordan lek kan fremme psykisk helse i barnehagen, er det benyttet ulike teoretiske perspektiver som ligger til grunn for denne studien. Det er gjort ved å samle inn relevant forskning og kartlegge eventuelle kunnskapshull. Ulike leketeorier og leketyper, voksenrolle i lek, vil ligge som et teoretisk grunnlag for lekens betydning i denne sammenhengen. Denne masteroppgaven er metodisk sett gjennomført som en litteraturstudie, en scoping studie. For å oppnå målet som innebærer å gi en bred oversikt over nyere forskning og teorier, vil det dermed være vanlig med et review design på denne oppgaveteksten. For å gjennomføre denne scoping review oppgaven og finne frem til studier ut fra oppgavens formål, har det blitt tatt i bruk systematiske og grundige søk, i oppdaterte empiriske fagdatabaser, etter gitte søkestrategier. Søkene har bestått av velutvalgte emneord for å finne frem forskningsbaserte vitenskapelige artikler som i etterkant har blitt vurdert og analysert. For å øke kvaliteten på søkene, har det blitt utført søk etter fagfellevurderte forskningsartikler i anerkjente tidsskrift. For at forskningen skal være aktuell i henhold til dagens styringsdokumenter, er det kun søkt etter artikler fra de siste ti årene (2008 – 2018). Det ble også satt alderskriterier som innebærer at barna som er representert som utvalg i studiene skal være mellom 0 og 6år. Søkene resulterte i 10 artikler som omhandler temaet. Resultatene indikerer at lek kan skape muligheter og gi positive fordeler når det gjelder utvikling av emosjonell- og sosial kompetanse, barns opplevelse av subjektiv trivsel og glede, og reduksjon av eksternaliserte atferdsvansker. De fleste artiklene har ikke brukt strenge kontrollerte eksperiment som metodisk tilnærming, og dermed kan det ikke konkluderes med at det er lek i seg selv som kan være årsaken til de positive helsefremmende endringene. Funnene viser også til at voksnes kompetanse om lek, etablering av gode relasjoner med andre barn og voksne er av betydning for utvikling av god psykisk helse hos barnehagebarn. Det behøves flere studier som er gjennomført med kontrollert forskningsdesign for å kunne replisere funnene i denne litteraturstudien, og utforske om ulike leketyper og intervensjoner basert på lek i barnehagen kan ha positive virkninger over en lengre tidsperiode.