Show simple item record

dc.contributor.advisorRoland, Erling
dc.contributor.authorHandeland, Tone
dc.date.accessioned2019-10-15T12:25:20Z
dc.date.available2019-10-15T12:25:20Z
dc.date.issued2019-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2622266
dc.descriptionMaster's thesis in Special educationnb_NO
dc.description.abstractForskningsområdet i denne oppgaven er mobbesaker der Fylkesmannen har fattet vedtak om at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten. Metoden er en Kvalitativ tekstanalyse med Hermeneutisk tilnærming. Jeg har utført dokumentanalyser av 9A-saker fattet av Fylkesmann i et Fylkesmannsembete. Resultatene har blitt fremstilt i tabeller og tekst. Målet med denne dokumentanalysen har vert å undersøke hvordan Fylkesmannen håndhever skolens undersøkelsesplikt som er en del av den lovfestede aktivitetsplikten. Dersom Fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan Fylkesmannen avgjøre hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Tidligere forskning viser tallene på de som opplever seg mobbet i Norge ligger ganske stabilt på ca.5%. De høye mobbetallene er bakgrunnen for at Kapittel 9A i Opplæringsloven ble revidert i 2017. Opptrappingen til lovendringen var en Utredning gjort av Djupedalutvalget om elevers skolemiljø og en Proposisjon som inneholdt forslag til innhold i den reviderte Opplæringsloven. Opplæringsloven nye Kapittel 9A inneholder blant annet lov om aktivitetsplikt med lovfestet undersøkelsesplikt, som er mitt fokus i denne oppgaven. Hensikten har vært å finne ut hva Fylkesmannen interesserer seg for når det gjelder skolens undersøkelsesplikt som er en del av aktivitetsplikten. Plikten til å undersøke innebærer at skolen blant annet skal undersøke elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet. Data viser at Fylkesmannen er opptatt av læringsmiljø og relasjoner mellom elever. Fylkesmannen hører på elevens opplevelse og tar utgangspunkt i den når han fatter vedtak. Den krenkede eleven navngir hvem som plager. Dette forfølger ikke Fylkesmannen. Pålegg fra Fylkesmannen er likevel å utføre STOPP-samtaler med navngitte elever og «skaffe fakta i motsetning til bevis». Her henviser Fylkesmannen til Proposisjonen. Hovedfunnene viser at Proposisjonen uklar på noen områder. Dette ser ut til å være grunnen til at Fylkesmannens vedtak også er uklare og upresise på disse områdene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IGIS/2019;
dc.subjectskolennb_NO
dc.subjectaktivitetspliktnb_NO
dc.subjectspesialpedagogikknb_NO
dc.subjectmobbingnb_NO
dc.subjectopplæringslovennb_NO
dc.subjectutdanningsvitenskapnb_NO
dc.titleHvordan håndhever Fylkesmannen skolens undersøkelsesplikt i mobbesaker?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282nb_NO
dc.source.pagenumber20827nb_NO


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (HF-IGIS) [527]
    Masteroppgaver i Spesialpedagogikk / Masteroppgaver i Migration and intercultural relations/Masteroppgaver i Matematikkdidaktikk

Show simple item record