School in Motion - Hvilken innvirkning har økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolehverdagen på ungdomsskoleelevers selvrapporterte helserelaterte livskvalitet

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne kvantitative studien er å undersøke hvilken effekt en skolebasert intervensjon med økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving innenfor skolens rammer har for elevenes selvrapporterte helserelaterte livskvalitet. Problemstillingen er som følger:

Hvilken innvirkning har økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolehverdagen på ungdomsskoleelevers selvrapporterte helserelaterte livskvalitet? 1. I hvilken grad vil økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving innenfor skolens rammer påvirke ungdomsskoleelevers helserelaterte livskvalitet? 2. I hvilken grad elevene med svak, tilfredsstillende og god aerob utholdenhet rapporterer endring for dimensjonen fysisk velvære etter endt intervensjon med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen?

Metode: Spørreskjemaet KIDSCREEN-27 ble utfylt av 525 elever (51,24% jenter) fra 6 ulike ungdomsskoler i alderen 14-15 år. Skolene som klyngeenhet ble tilfeldig trukket for deltakelse i en av intervensjonsmodellene eller i kontrollgruppe. Datainnsamlingen bestod av KIDSCREEN-27 for kartlegging av elevenes subjektive helserelaterte livskvalitet, Andersentest som måler aerob utholdenhet og antropometriske målinger av høyde, vekt og mageomkrets. De statistiske analysene ble analysert i IBM SPSS Statistics 25 ved hjelp av MANCOVA og ANCOVA analyser.

Resultat: Resultatene viste signifikant forskjell mellom elevene i intervensjonsgruppene og kontrollgruppen for dimensjonen fysisk velvære i de to måletidspunktene (p = .033). Gjennom parvis sammenligning kom det frem at det var forskjellen mellom intervensjonsmodell 1 og kontrollgruppen som gav dette utslaget (p = .029). Elevene med tilfredsstillende aerob utholdenhet kunne rapportere om signifikant forbedring i helserelatert livskvalitet for dimensjonen fysisk velvære (p = .008) etter å ha delt mellom intervensjonsgruppene og kontrollgruppen.

Konklusjon: En intervensjonsperiode på 29 uker med økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen var tilstrekkelig for å vise signifikant endring i dimensjonen fysisk velvære innen selvrapportert helserelatert livskvalitet. Observasjon om signifikant forbedring knyttes til intervensjonsmodell 1, hvor dose og intensitet var i fokus. Det ser også ut til at det er elevene med tilfredsstillende aerob utholdenhet som responderer best av denne type intervensjon med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i skolehverdagen.