«Det er kanskje det viktigste vi gjør» En studie av fire rektorers arbeid med nye kapittel 9A.

Abstract

Tema i denne oppgaven er rektors arbeid med innføringen av kapittel 9A. Hovedfokuset er på rektors erfaring med endringsarbeidet og hvordan han har arbeidet med implementeringen av dette endringsarbeidet. Formålet med studien var å få innsikt i rektors arbeid med kapittel 9A. I forsøket på å få svar på dette ble problemstillingen «På hvilken måte har rektor arbeidet med endringene av kapittel 9A i opplæringsloven?» utarbeidet. Studien benytter kvalitativ forskningsmetode med semistrukturert intervju. Fire rektorer ble intervjuet ved hjelp av lydopptaker. Lydfilene ble transkribert, kodet og analysert. Studiens funn kan ikke generaliseres, men kan vise noe av variasjonen som finnes i den norske skolen. Studien fant at rektorenes benyttelse av kommunikasjonsmuligheter varierte i stor grad. Noen var svært aktive i samarbeid med andre og benyttet alle muligheter, mens andre var mindre aktive og arbeidet mest på egenhånd. Det var også stor variasjon i bruk av kurs. Studien fant at rektor stort sett brukte muntlige arbeidsformer som diskusjon, drøfting og samarbeid for å skape klarhet i arbeidet med kapittel 9A. Hvordan rektorene forsto kapittel 9A varierte også, både i forhold til hva de mente var viktigst og hvordan de hadde forstått deres ansvar. Stor variasjon var det også i skolenes praksis av kapittel 9A, spesielt i forhold til bruk/skriving av aktivitetsplaner. Samlet sett kan man si at rektorene har arbeidet variert, men brukt hovedsakelig muntlige arbeidsmåter i implementeringen av kapittel 9A.